WWW.DISSERTATION.XLIBX.INFO
FREE ELECTRONIC LIBRARY - Dissertations, online materials
 
<< HOME
CONTACTS



Pages:   || 2 | 3 | 4 | 5 |   ...   | 15 |

«KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH Grønne tak Resultater fra ...»

-- [ Page 1 ] --

SINTEF Byggforsk

KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE

ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH

Grønne tak

Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt

2012

Prosjektrapport 104

SINTEF Byggforsk

Knut Noreng, Marius Kvalvik, Jan Ove Busklein, Ingrid Merete Ødegård,

Corinna Susanne Clewing og Helen Kristine French

Grønne tak

Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt Prosjektrapport 104 – 2012 Prosjektrapport nr. 104 Knut Noreng, Marius Kvalvik, Jan Ove Busklein, Ingrid Merete Ødegård, Corinna Susanne Clewing og Helen Kristine French Grønne tak Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt

Emneord:

Grønne tak, ekstensive tak, semi intensive tak, intensive tak, sedumtak, takhager ISSN 1504-6958 ISBN 978-82-536-1302-4 (pdf)

Omslag:

«Striper av sedum over renner». Foto: ILP/UMB © Copyright SINTEF akademisk forlag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med SINTEF akademisk forlag er enhver eksemplarfram- stilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inn- dragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Adr.: Forskningsveien 3 B Postboks 124 Blindern 0314 OSLO Tlf.: 22 96 55 55 Faks: 22 69 94 38 og 22 96 55 08 www.sintef.no/byggforsk

ØMERKE

ILJ T M 24 1 9 7 Trykksak 3 Forord I begynnelsen av januar 2012 ble det inngått kontrakt mellom Bærum og Oslo kommuner og samarbeids- gruppen SINTEF Byggforsk og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) om å utføre et prosjekt om innhenting av kunnskap om grønne tak.

Bærum og Oslo kommuner er deltakere i et interdepartementalt program kalt Framtidens byer. Programmet er rettet mot de 13 største byene i Norge. Klimatilpasning er et satsningsområde i programmet. Målet er å igangsette prosjekter som skal gjøre byene mer robuste mot det klimaet vi har i vente.

Bærum og Oslo kommuner har inngått et samarbeid for å se nærmere på overvannshåndtering ved bruk av grønne tak. I dette prosjektet ønskes det at vi skal hente kunnskap om grønne tak fra både Norge og Norden.

Miljøverndepartementet har bevilget midler til prosjektet.

En viktig del av prosjektet er et casestudium der ni spesielt utvalgte grønne tak inngår. Undersøkelsene er dels gjort gjennom bruk av en spørreundersøkelse og dels ved oppfølgende befaringer og annen kontakt.

Dette hadde ikke vært muliguten stor velvilje og interesse fra de forskjellige aktørene vi har samarbeidet med i den forbindelse. Vi retter en stor takk til dere for den tid dere har brukt og for den tålmodighet og interesse dere har vist ved å ta vel imot oss og til å svare på alle våre spørsmål.

Like viktig har det vært å hente inn supplerende og mer generell kunnskap om grønne tak fra flere leverandører, montører og driftere av grønne tak. I denne sammenheng har vi i dette prosjektet knyttet til oss et lite tverrsnitt av aktuelle aktører i bransjen. Prosjektets rammer var slik at vi i denne omgang ikke hadde anledning til å gå enda dypere inn i temaet f.eks. gjennom kontakt med enda flere aktører. Vi vil imidlertid rette en spesiell takk til våre samarbeidspartnere for at de på en så fruktbar måte har ville dele sin kompetanse med oss, og for at de i prosjektet har bidratt med betydelige egne ressurser. Spesiell takk derfor til Norske Anleggsgartnere – Miljø og Landskapsentreprenører (NAML), Anlegg og utemiljø as, Nittedal Torvindustri AS, Bergknapp AS, ZinCo Norge AS, og Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF).

Arbeidet er utført i et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk og UMB. SINTEF Byggforsk har hatt prosjektledelsen, men ut over det har vi samarbeidet som to likeverdige partnere der SINTEF i størst grad har jobbet med de bygningsmessige aspektene og grønne taks fordrøyningseffekt, og hvor UMB i størst grad har jobbet med aspekter knyttet til vegetasjon, lov- og regelverk, spørreundersøkelsen og datasimulering av fordrøyningseffekt i casestudiet.

De mest sentrale forfattere hos UMB har vært Ingrid Merete Ødegård, Corinna Susanne Clewing og Helen K.

French. De mest sentrale medarbeiderne hos SINTEF Byggforsk har vært Marius Kvalvik, Jan Ove Busklein og Knut Noreng.

Vi takker for råd og innspill fra Professor Anne-Karine Halvorsen Thorén og jurist Fredrik Holth ved UMB.

En takk rettes også til Attila Nemes ved Bioforsk for bistand med datasimuleringer.

Vi benytter anledningen til å rette en spesiell takk til Einar Flaa (Oslo kommune) og Pedro Ardila (Bærum kommune) som har vist et stort engasjement både i initieringsfasen og i gjennomføringen av prosjektet. Takk for oppgaven og for et lærerikt og fint samarbeid.

–  –  –

Dette kunnskapsinnhentingsprosjektet om grønne tak er en innledende og kortsiktig innhenting og gjennomgang av eksisterende kunnskap om grønne tak. Studien er ment å samle den kunnskap om temaet som allerede finnes i dag, samt å presentere den på en måte som gjør det lettere for aktørene å få oversikt. Rapporten er slik sett en oppsummering og status for planlegging, montering, drift og skjøtsel av grønne tak.





Bakgrunnen for satsningen er at grønne tak vil kunne yte et viktig bidrag i den urbane overvannshåndteringen sett i sammenheng med forventede klimaendringer med økt nedbør og hyppigere flomsituasjoner. Spesielt i byene har man allerede opplevd at avløpsnettets kapasitet er fullt utnyttet, og flere oversvømmelser som følge av ekstremnedbør de senere år. Deler av den framtidige overvannshåndteringen må derfor skje lokalt og på overflaten. Grønne taks potensiale i lokal overvannshåndtering som ett av flere lokale tiltak bør derfor utredes og aktiviseres. I denne sammenheng har det vært viktig å kartlegge flere av aspektene ved planlegging, bygging, drift og skjøtsel av grønne tak slik at man har et best mulig grunnlag for riktige valg.

De avtalte økonomiske og tidsmessige rammer for prosjektet var begrensede og gjorde det ikke mulig å samle all eksisterende kunnskap. Vi har derfor konsentrert oss om kunnskapsinnhenting spesielt fra norske og nordiske aktører og miljøer.

I og med prosjektets begrensede rammer har det ikke vært anledning til å utføre egne målinger av forskjellige grønne taks fordrøyningsevne selv om det opprinnelig var et ønske om det. På det punkt henviser vi til det litteraturstudium og de simuleringer som det er referert til i kapittel 6 og

8.5. Vi håper likevel rapporten vil være et viktig hjelpemiddel for å øke forståelsen om hvilke kvalitetskrav som må dekkes for å få til vellykkede grønne tak.

Hvem er målgruppen?

Med denne rapporten henvender vi oss til de mange forskjellige aktørene som har grønne tak som

arbeids- eller satsningsområde:

 Norske kommuner og andre byggherrer  Planleggere, landskapsarkitekter og arkitekter  Leverandører av grønne tak  Entreprenører, anleggsgartnere etc.

 Studenter og andre Utførte undersøkelser

Det er utført kunnskapsinnhenting om sentrale aspekter ved grønne tak, både gjennom et casestudium som omfatter ni utvalgte tak, og på annen måte. Følgende metoder ble brukt i prosjektet:

 Spørreundersøkelse av aktører for ni grønne tak, til sammen sendt til ca. 40 aktører.

 Befaring på alle ni tak: seks sedumtak, to takhager og et urbant torvtak.

 Telefonsamtaler med diverse aktører, leverandører og entreprenører.

 Litteraturundersøkelse om grønne taks fordrøyningseffekt.

 Datasimuleringer av fire tak med fokus på faktorer som påvirker fordrøyningseffekt.

Kort om innholdet i rapporten  Rapporten gir en oversikt over ulike typer grønne tak med kjennetegn og ulikheter.

 Den samler, gjennomgår og påpeker ulike aspekter og momenter både ved bygningsmessige og grøntfaglige forhold som er viktig for at velfungerende grønne tak skal kunne oppnås.

 Rapporten inneholder resultater fra et casestudium og presentasjon av casene i faktaark.

 Rapporten peker til slutt på flere delområder der det trengs videre forskningsinnsats for å kunne dra full nytte av potensialet som ligger i bruk av grønne tak i urbane områder både i forhold til fordrøyningseffekten og andre form for merverdier de skaper.

–  –  –

FORORD

SAMMENDRAG

1  INNLEDNING

1.1  FORMÅL OG OMFANG

1.2  BAKGRUNN

1.3  HVA FORSTÅR VI SOM GRØNNE TAK

2  LOV OG REGELVERK. HVORDAN FREMME GRØNNE TAK I KOMMUNAL

PLANLEGGING

2.1  INNLEDNING

2.2  KOMMUNENS PLANSTRATEGI

2.2.1  København kommunes satsing på grønne tak

2.2.2  Malmö bys bruk av grønne tak

2.2.3  Oslo kommunes byøkologiske program

2.2.4  Implementering av grønne tak på reguleringsplannivå, eksempel Bjørvika, Oslo......... 12  2.2.5  Fornebu, Bærum kommune, - åpne overvannsløsninger

2.3  KOMMUNEPLANENS AREALDEL

2.3.1  Bestemmelser knyttet til kommuneplannivå. Det kan være aktuelt å vise til følgende bestemmelser:

2.3.2  Oppfølging på reguleringsplannivå

2.3.3  Teknisk forskrift - TEK

2.4  KONKLUSJON/OPPSUMMERING

3  KONSTRUKSJONSOPPBYGGING

3.1  EKSTENSIVE GRØNNE TAK

3.1.1  Sedumtak

3.1.2  Ekstensive tak med en blanding av sedum, urter og gress

3.2  SEMI-INTENSIVE GRØNNE TAK

3.2.1  Semi-intensive grønne tak

3.2.2  Semi-intensivt tak med vekstmedium av torv

3.3  INTENSIVE GRØNNE TAK

4  BYGNINGSTEKNISKE ASPEKTER VED PLANLEGGING OG MONTASJE............ 23 

4.1  KONTROLL AV TAKETS BÆREEVNE

4.2  BRANNTEKNISKE FORHOLD OG ANBEFALTE TILTAK MOT BRANNSPREDNING

4.2.1  Torvtak

4.2.2  Ekstensive grønne tak

4.2.3  Intensive og semi-intensive grønne tak

4.3  VINDAVBLÅSING

4.3.1  Generelt

4.3.2  Anbefalte tiltak for å beskytte mot vindavblåsning

4.4  MEMBRAN

4.4.1  Materialer

4.4.2  Tetthetskontroll av membranen

4.5  BESKYTTELSESSJIKT OG ANBEFALTE TILTAK FOR Å BESKYTTE MEMBRANEN MOT SKADER.. 26 

4.5.1  Generell anbefaling

4.5.2  Ekstensive grønne tak

4.5.3  Semi-intensive grønne tak

4.5.4  Intensive grønne tak

4.6  FALL OG AVLØP

4.7  SIKRINGSTILTAK FOR ARBEID PÅ TAK

4.8  MONTASJE OG TILHØRENDE KOSTNADER FOR EKSTENSIVE GRØNNE TAK

4.8.1  Montasjemessige forhold

4.8.2  Litt om kostnader

5 5  VEGETASJON OG VEKSTVILKÅR

5.1  VEKSTFORHOLD PÅ TAKET

5.1.1  Vindutsatt

5.1.2  Tørke og temperatur

5.1.3  Begrenset tykkelse av vekstmediet

5.1.4  Vekstmediets sammensetning

5.1.5  Avrenning og tilgang på vann

5.2  ARTSVALG

5.2.1  Ekstensive tak:

5.2.2  Semi-intensive tak:

5.2.3  Intensive tak

5.3  SAMMENSETTING/KOMPOSISJON:

5.4  PLANTEKVALITET

5.5  ETABLERING AV VEGETASJON

5.5.1  Form for etablering

5.5.2  Tidspunkt for etablering

5.5.3  Håndtering/behandling av vegetasjonsmateriale i bygge- og anleggsperioden............. 42  5.5.4  Oppfølging av vegetasjon i etableringstiden

5.6  VEKT AV VEGETASJON FOR GRØNNE TAK

5.7  KONKLUSJON

6  FORDRØYNINGSEFFEKTER VED GRØNNE TAK

6.1  FORDRØYNINGSEFFEKTER VED GRØNNE TAK

6.1.1  Funksjonalitet

6.1.2  Konstruksjon

6.1.3  Vegetasjonsdekke

6.1.4  Sesongvariasjon

6.1.5  Værforhold og vekstmediets metningsgrad

6.1.6  Årlig gjennomsnitt

6.1.7  Skybrudd

7  SKJØTSEL, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

7.1  GENERELT

7.2  EKSTENSIVE TAK

7.3  SEMI-INTENSIVE TAK

7.4  INTENSIVE TAK

7.5  TILTAK FOR Å REDUSERE ELLER LETTE VEDLIKEHOLDSARBEIDET PÅ INTENSIVE TAK.......... 58 

7.6  KOSTNADER KNYTTET TIL SKJØTSEL, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRØNNE TAK.................. 58  8  CASESTUDIET

8.1. METODIKK

8.1.1  Valg av tak

8.1.2  Spørreundersøkelse

8.1.3  Befaringer

8.2  RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN

8.3  FAKTAARK FOR TAKENE I CASESTUDIET

8.4  OPPSUMMERING FRA CASESTUDIET

8.4.1  Generell informasjon

8.4.2  Planleggings- og byggefase

8.4.3  Evaluering av taktypespesifikke momenter

8.4.4  Viktige funn

8.5  DATASIMULERING AV DE GRØNNE TAKENES FORDRØYNINGSEFFEKT

8.5.1  Datasimuleringer av grønne taks fordrøyningseffekt

8.5.2  Modellering med SUTRA ICE

8.5.3  Konklusjon

9  OPPSUMMERING, ANBEFALINGER OG VIDERE FORSKNINGSARBEIDER....... 95 

9.1  OPPSUMMERINGER

9.2  ANBEFALINGER

9.3  VIDERE FORSKNINGS- OG UTREDNINGSBEHOV

6 9.3.1  Videre forskningsbehov om bygningsmessige aspekter

9.3.2  Videre forskningsbehov om fordrøyningseffekt

9.3.3  Videre forskningsbehov om vegetasjonsmaterial og vekstvilkår

9.3.4  Videre forskningsbehov om andre effekter ved grønne tak

9.4  HOVEDKONKLUSJON

10  REFERANSER

78 1 Innledning



Pages:   || 2 | 3 | 4 | 5 |   ...   | 15 |


Similar works:

«An Empirical Model of Imperfect Dynamic Competition and Application to Hydroelectricity Storage by Olli Kauppi and Matti Liski 08-011 September 2008 An empirical model of imperfect dynamic competition and application to hydroelectricity storage Olli Kauppi and Matti Liski¤ September 2008 Abstract The Nordic power market presents a unique opportunity for testing the nature and degree of market power in storage behavior due to preciseness of data on market fundamentals determining hydro resource...»

«ATHABASCA UNIVERSITY EXAMINING THE OUTCOMES OF MOBILE LEARNING USED TO TRAIN ELITE LEVEL HOCKEY PLAYERS AS MEASURED BY KIRKPATRICK'S EVALUATION MODEL BY KENNETH DAVID CROWDER A THESIS SUBMITTED TO THE FACULTY OF GRADUATE STUDIES IN PARTIAL FULFILLMENT OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF DOCTOR OF EDUCATION IN DISTANCE EDUCATION CENTRE FOR DISTANCE EDUCATION ATHABASCA UNIVERSITY JANUARY, 2015 © KENNETH DAVID CROWDER The future of learning. Approval of Dissertation The undersigned certify that...»

«ADDITIONAL INFORMATION 2016 on CRM Archaeology Field School Central Washington University Updated February 2, 2016 Eligibility The field school is open to anyone eligible to register for college credits (whether college students are not), and may be audited by those not wanting college credit. There are no pre-requisites, but some background in archaeology is strongly encouraged. Schedule The field school will meet weekdays from June 13 through August 5, 2016. It is possible to take the full...»

«Allan Quatermain H. Rider Haggard The Project Gutenberg eBook, Allan Quatermain, by H. Rider Haggard #1 in our series by H. Rider Haggard This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included with this eBook or online at www.gutenberg.net Title: Allan Quatermain Author: by H. Rider Haggard Release Date: November 18, 2004 [eBook #711] Language:...»

«FACTA UNIVERSITATIS Series: Physical Education and Sport Vol. 11, No 3, 2013, pp. 247 253 Original research article ANALYSIS OF GOALS IN SOCCER WORLD CUPS AND THE DETERMINATION OF THE CRITICAL PHASE OF THE GAME  UDC 796.332.6 Werlayne Stuart Soares Leite Secretariat of Education of the State of Ceará – SEDUC Secretariat of Education of Fortaleza – SME Brazil Abstract. The aim of this study was to analyze and quantify, in absolute and percentage terms, the incidence of goals in games of...»

«Seaton Sluice First School Inspection report Unique Reference Number 122234 Local Author ity Northumberland Inspect ion number 359197 Inspect ion dates 5–6 October 2010 Report ing inspector Carole Snee This inspection of the school was carried out under section 5 of the Education Act 2005. Type of school Primary School category Community Age range of pupils 3–9 Gender of pupils Mixed Nu mber of pupils on the school roll 149 Appropriate author ity The governing body Chair Mr David Campbell...»

«1 Is there a supernatural dimension, a world beyond the one we know? Is there life after death? Do angels exist? Can our dreams contain messages from Heaven? Can we tap into ancient secrets of the supernatural? Are healing miracles real? Sid Roth has spent over 35 years researching the strange world of the supernatural. Join Sid for this edition of It’s Supernatural. SID: Hello. Sid Roth here. Welcome. Welcome to my world where it's naturally supernatural. My guest says that you can silence...»

«Carcinogenesis Advance Access published March 29, 2012 1 © The Author 201 2. Published by Oxford University Press. All rights reserved. For Permissions, please email: journals.permissions@ oup.com Stem cells of the human epidermis and their niche: Composition and function in epidermal regeneration and carcinogenesis Karsten Boehnke*, Berit Falkowska-Hansen*, Hans-Jürgen Stark, Petra Boukamp Division of Genetics of Skin Carcinogenesis, German Cancer Research Center (DKFZ), Im Neuenheimer Feld...»

«Acknowledgements This report has been prepared by the research team and the community participation team at The Children’s Society. We would like to thank all the children, schools and organisations in Nottingham City who participated in the research and consultations which made this report possible. We could also like to acknowledge the support given to this project by Charlotte Malik, Pat Whitby, Carol Frankland, and Linda Abbot from Nottingham City Council. © The Children’s Society,...»

«THE VIRGINIA PEN GEM AND MINERAL SOCIETY OF THE VIRGINIA PENINSULA September 2015 PRESIDENT’S CORNER Walter Priest Special Points of Interest: Happy Equinox everyone. Even though the nights are getting GMSVP BOD Meeting longer, one of the bright spots in my life is the GMSVP. You are  Sandy Bottom Nature Center such a great bunch of folks. You always make me smile.  September 28, 7 PM We had a great time at the Club Picnic on September 12th. Lots GMSVP October Meeting  Sandy Bottom...»

«Ouch Talk Show 22 July 2016 bbc.co.uk/ouch Presented by Damon Rose and Emma Tracey Diabetes DAMON Ladies and gentlemen we now have a Prime Minister who has a significant condition; some would call it a disabling condition. Theresa May has type one diabetes. Our new PM this last week and a half. It was talked about in Prime Minister’s questions in fact this week. Take a listen: SPEAKER As a type one diabetic and as a father and an uncle to children with type one diabetes, on behalf of 500,000...»

«The South Carolina Modern Language Review Volume 10, Number 1 Das Komische nach Lessing: Lachen statt Verlachen in Minna von Barnhelm By Mathew J. Belcher University of Pennsylvania Obwohl Gotthold Ephraim Lessing das Titelblatt zu Minna von Barnhelm mit„verfertiget im Jahre 1763“ ergänzt, ist das Drama 1767 zeitlich mit dem neunundzwanzigsten Stück seiner Hamburgischen Dramaturgie erschienen. Seinen Komödiendiskurs legt er in diesem und auch im achtundzwanzigsten Stück dem Leser vor...»





 
<<  HOME   |    CONTACTS
2016 www.dissertation.xlibx.info - Dissertations, online materials

Materials of this site are available for review, all rights belong to their respective owners.
If you do not agree with the fact that your material is placed on this site, please, email us, we will within 1-2 business days delete him.