WWW.DISSERTATION.XLIBX.INFO
FREE ELECTRONIC LIBRARY - Dissertations, online materials
 
<< HOME
CONTACTS



Pages:     | 1 |   ...   | 12 | 13 || 15 |

«KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH Grønne tak Resultater fra ...»

-- [ Page 14 ] --

Generelt kan man si at frost reduserer infiltrasjonsevnen i grønne tak og retensjonen dermed reduseres under slike forhold. Uten snødekke vil de fleste grønne tak brunnfryse så sant det ikke er mye varmetransport fra bygningen under. Frostsimuleringene gir en realistisk utvikling av frost dyp (sammenliknet med målinger i et naturlig jordprofil på Gardermoen) og innhold av is ved ulike totale vanninnhold i jorda. Simuleringene viser at jo tørrere jorda er ved innfrysning på høsten, jo lengre vil retensjonen bli i den påfølgende snøsmeltingen, dette er fordi det er mer åpne porevolum som kan lagre vann som infiltrerer i snøsmeltingen. Veksling mellom fryse- og tineepisoder i løpet av vinteren er generelt ugunstig for infiltrasjonsevnen i delvis frossen jord fordi slike forhold gjerne gir et islag oppå jorda. Dette er komplisert å modellere og har ikke blitt utført her, det er heller ikke noe det finnes mye om i litteraturen.

Vannstrømningen i grønne tak gir en kombinasjon av flere prosesser, overflatestrømning, strømning i jordlaget, fordampning og opptak av vann i planter (evapotranspirasjon), samt vannlagring på planteoverflater. Jo flere prosesser som skal modelleres, jo mer informasjon om egenskapene ved taket er nødvendig. Vi har her konsentrert oss om å beskrive effekt av frost på et grønt tak med 30 cm dyp, og forsinkelseseffekten ved ekstremhendelser med 50 års nedbørsintensitet, opp til en dobling av dette. Vi har ikke modellert effekt av planter her fordi det har større effekt på hvor mye vann som totalt holdes tilbake eller fjernes ved evapotranspirasjon noe som er viktig for tidsperioder over flere dager eller opp til årsbasis, men mindre viktig for forsinkelsene ved ekstremhendelsene spesielt for de ekstensive takene. Det er stort behov for å ha målte verdier av avrenning fra grønne tak under ulike temperatur- og nedbørforhold. Dette betyr lokale målinger av nedbør, temperatur og avrenning fra takflater. Bedre data på jordfysiske forhold og plantenes vannopptak og intersepsjon vil også være nødvendig for bedre simulering av slike tak. Til slutt er det også behov for forbedring av eksisterende modellverktøy slik at de blir bedre tilpasset utformingen av grønne tak og temperaturforholdene vi har i Norge.

94 9 Oppsummering, anbefalinger og videre forskningsarbeider

9.1 Oppsummeringer Generelt Det bygges stadig flere grønne tak i Norge i dag. Denne rapporten er ment som en oppsummering av tilgjengelig kompetanse om planlegging, bygging, skjøtsel, drift og vedlikehold av grønne tak for norske forhold, slik at skader, feil og mangler kan unngås i størst mulig grad. Kunnskap og erfaring er samlet gjennom et casestudium og gjennom kommunikasjon med sentrale aktører i bransjen, samt gjennom innhenting av relevant referansekunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning.

Rapporten omhandler bygningsmessige og grøntfaglige aspekter i forbindelse med planlegging, bygging og drift av grønne tak.

Rapporten omhandler ikke andre effekter ved grønne tak som f.eks støvbinding, lydisolering eller energisparing. Disse og andre effekter kan være oppgaver for videre arbeider.

Hvorfor grønne tak Grønne tak har tidligere i hovedsak blitt bygd av visuelle grunner og for å gi brukerne av bygget ønskede arealer for rekreasjon. I de senere årene er grønne taks fordrøyningseffekt kommet mer i fokus, og er i dag en stadig viktigere begrunnelse for å velge grønne tak.

Et grønt tak koster mer enn et tradisjonelt tak, både når det gjelder investering og i de fleste tilfeller også drift. Derfor er det viktig at det grønne taket gir noe tilbake i form av estetikk, velvære og fordrøyning. Det viktigste kriteriet på et velfungerende grønt tak er et friskt og godt dekkende vegetasjonsdekke som gir et tiltalende visuelt uttrykk. Når det er planlagt, skjøttet og driftet godt, er sannsynligheten høy for at det fungerer bra, også med tanke på fordrøyning.

Blir takene velfungerende Målsettingen om et velfungerende grønt tak ble ikke innfridd for alle takene som inngikk i casestudiet.

Tre av takene i casestudiet, to intensive grønne tak og ett torvtak, var i hovedsak velfungerende selv om en del utskiftinger og tilpasninger av plantearter hadde vært nødvendig de første årene.

Seks av takene i casestudiet var ekstensive tak (sedumtak). Litt forenklet kan vi si at tre av disse seks sedumtakene hadde eller hadde hatt problemer med omfattende plantedød og ekstra behov for etterarbeider. Det medfører uønskede kostnader og kan gi grønne tak av denne typen et frynsete rykte. Det er derfor viktig å lære mest mulig om hva som sannsynligvis har gått galt.

Fordrøyningseffekter ved grønne tak Alle publikasjoner som er studert viser at grønne tak fordrøyer avrenningen ved å redusere total avrenning og forsinke avrenningsintensiteten. Forskjellen i observerte verdier er store da forsøkene er gjort under ulike forhold som for eksempel værforhold, oppbygning av taket og påført vannmengde. Noen hovedtrekk er det imidlertid mulig å trekke ut.

Et grønt tak vil både redusere intensiteten i avrenningen, det vil si mengde avrent vann per tidsenhet, og utsette tidspunktet for når den høyeste intensiteten kommer. Grovt oppsummert kan man anta at et grønt tak kan også holde tilbake 50 - 80 % av nedbøren gjennom et år. Hvor stor disse effektene er avhenger av det grønne takets oppbygging (vekstmedium, tykkelse, plantedekke), vanninnhold og nedbørintensiteten. Man skal imidlertid være oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng mellom gjennomsnittlig tilbakeholdelse gjennom et år og hvordan avrenningen blir for et enkelttilfelle med intens nedbør. Dessuten vil grønne tak med samme oppbygging ikke gi samme effekt i ulike klimasoner.





95 Simuleringer av jordprøver tatt på fire ulike grønne tak i case-studiet viser at jo mindre vannmettet vekstmediet er ved innfrysing, jo bedre er fordrøyningseffekten i den påfølgende snøsmeltingen. I følge simuleringene blir dessuten fordrøyningseffekten større med økende tykkelse av vekstmediet.

Dette gjelder også ved økende lengde av grønne tak oginnebærer at man kan oppnå flere timers forsinkelse av nedbør på store grønne tak. Datasimuleringene har kun beregnet vekstmediets fordrøyningsevne og ikke vegetasjonens evne til forbruk og tilbakeholdelse av vann, evapotranspirasjon. Man vet at evapotranspirasjonen er økende med størrelsen på vegetasjon. Det vil si at på både semi-intensive tak og intensive tak, vil evapotranspirasjon ha en betydelig fordrøyende effekt.

Vi har i dette prosjektet ikke kunnet lokalisere typiske semi-intensive tak i Norge. Ved å ta i betrakting momentene ovenfor, ser vi at valg av semi-intensive tak, som ofte har omtrent dobbelt så tykt vekstmedium som de typiske ekstensive takene, vil kunne øke takenes fordrøyningsevne betraktelig og samtidig føre til økt biologisk mangfold ved større og mer varierte vegetasjon.

Kommunenes ønske om bruk av grønne tak Fordrøyningseffekter og andre miljøeffekter, biologisk mangfold, sammenhengende grønnstruktur, menneskers velferd, estetiske kvaliteter med mer er gode argumenter kommunene kan ha for å sette krav til utbyggere om bruk av grønne tak. Den nye plan og bygningsloven og teknisk forskrift til denne sier per i dag ikke noe direkte om grønne tak, selv om miljø- og klimahensyn er medtatt generelt. Dermed kan det være vanskelig for kommunene å sette slike krav. Teknisk forskrift revideres jevnlig, og man bør ved neste revisjon sørge for at grønne tak nevnes som aktuelle tiltak i forbindelse med håndtering av overvann.

Kunnskap gir god kvalitet Som en konklusjon på arbeidet vårt vil vi påpeke at vi gjennom dette kunnskapsinnhentingsprosjektet har sett at det er behov for å samle kunnskap og erfaringer vedrørende grønne tak i Norge. Dette er svært viktig for å sikre en god kvalitet på de grønne takene – både på eksisterende og de som skal bygges i framtiden. Vi vil presisere at kvaliteten sikres ved at de som er med i de mange fasene med planlegging, bygging og drifting av grønne tak er bevisste på at det er levende materiale som er den synlige biten av det grønne taket. Dette fordrer god kvalitet på planlegging, materialer og utførelse i alle ledd for å kunne lykkes.

9.2 Anbefalinger I det følgende har vi samlet en del viktige momenter å ta hensyn til når grønne tak skal planlegges, bygges og driftes. Samlingen baserer seg på kunnskap og erfaringer som ble hentet inn i dette kunnskapsinnhentingsprosjektet og er ikke utfyllende. For mer informasjon om enkelte punkter henvises det til de respektive kapitlene i rapporten.

Planleggingsfasen:

 Grønne tak bør komme tidlig inn i planleggingsprosessen for å kunne dimensjonere bygget etter det, dvs. ut fra funksjon, formingspremisser og ikke minst plantenes behov vedrørende vekstvilkår. Dette er ekstra viktig ved intensive grønne tak der landskapsarkitekt bør være i tett kommunikasjon med RIB og oppdragsgiver.

 Takets bæreevne må alltid kontrolleres og beregnes ut fra faktisk egenvekt og nyttelast. For eksisterende bygg er det ikke noen selvfølge at taket har bæreevne for tilleggslast selv for de lette sedumtakene.

 Drenslagets tykkelse og type må vurderes i forhold til klima på stedet, fall på taket og plantevalg.

 Vekstmediets sammensetting og tykkelse må vurderes i forhold til type vegetasjon, vekt, klimatiske forhold og for ekstensive tak også branntekniske vurderinger.

 Branntekniske vurderinger om risiko for brannspredning skal utføres også for grønne tak.

Krav til detaljutførelse og/eller skjøtsel og vedlikehold er en del av dette.

96  For ekstensive grønne tak kan vindavblåsing være et problem på vindutsatte byggesteder, og nødvendige tiltak må vurderes.

 En bør være var for at tidspunktet for etablering av vegetasjon på det grønne taket og hvordan det forholder seg til framdrift av byggeprosessen ellers vil påvirke vurderinger i forhold til brann og vindavblåsning når det gjelder takmembranen. I tilfelle at etablering av det grønne taket må utsettes pga. klimatiske forhold vil takbelegget ligge udekket en periode.

 Fall, sluk og avløp for et tak med grønn overbygning anbefales dimensjonert som for et vanlig tak. Alle tak bør i tillegg ha nødoverløp, og disse monteres så lavt ned mot takbelegget som mulig.

 For alle grønne tak gjelder at der det benyttes takbelegg (membran) som ikke har dokumentert rotmotstand må det benyttes ekstra beskyttelse med en rotsperre.

 Vegetasjonsarealer skal plasseres utenfor takutspring eller andre områder i regnskyggen.

Der det ikke er mulig bør det legges opp for vanningsanlegg.

 Sikker adkomst til og opphold på taket er viktig for alle takhager. Også for ekstensive tak og semi-intensive tak som ikke er beregnet for varig opphold er sikker adkomst og andre sikringstiltak viktig. Slike tak vil alltid ha behov for noe skjøtsel og vedlikehold.

 Det bør lages tegningsmateriale for selve taket som viser takfall, slukplassering og nødoverløp. Det bør i tillegg vises vekstlagstykkelser for vegetasjonsarealer samt vannuttak og ev vanningsanlegg.

 Beskrivelsesteksten bør tydeliggjøre krav vedrørende kvalitet på plantemateriale, behandling på byggeplass osv.

Byggefasen:

 Vegetasjonslaget på grønne tak er et levende materiale, som det må tas spesielle hensyn til i byggefasen samt ved drift og vedlikehold av taket.

 Takflaten bør kontrolleres før legging av den grønne overbygningen. Eventuelle skader etter byggearbeidene repareres, og alle fremmedpartikler som kan skade takbelegget fjernes. Vurder å trykkprøve takbelegget, det er lettere å utbedre ev lekkasjer i denne fasen enn etterpå når det grønne taket er ferdig lagt. De videre arbeidene med det grønne taket bør startes med å legge ut et beskyttelsessjikt.

 Etableringstidspunkt for vegetasjon på det grønne taket er et viktig moment for å lykkes med et grønt tak. Vegetasjon er spesielt utsatt og følsom i etableringsperioden. Det gjelder tørke, men i tilfelle sedumtak muligens like mye for store nedbørsmengder og lange våte perioder. Vurder lokalklimaet på stedet i forhold til etableringstidspunkt på det grønne taket. Det anbefales å etablere et grønt tak i vekstperioden (dvs. fra vår til tidlig høst) slik at plantene har mulighet for å etablere seg godt før vinteren. Sen høst- og vinteretablering er mer utsatt og anbefales spesielt ikke i klima med mye høst- og vinternedbør.

 Plantemateriale importert fra lengre sør i Europa kan medføre en del utfordringer når det anvendes under norske klimaforhold. Det gjelder spesielt vekstavslutning om høsten, som vanligvis er senere ved importert plantemateriale. I møte med tidlige frostnetter i nordisk klima kan det føre til planteskader og til og med at plantene dør bort. Gjødsling av plantemateriale (sedummatter) før levering kan forsterke denne problematikken ytterligere.

Det betyr også at høstetablering er vanskeligere å lykkes med.

 Vegetasjon bør følges spesielt opp ved etablering av grønne tak og i etableringsfasen på totre år. Dette gjelder både ekstensive, semi-intensive og intensive tak. Tilstrekkelig vannforsyning er avgjørende for at plantene får en god start og får etablert seg godt. For mye vann og fuktighet – spesielt i etableringstiden – kan likevel skape problemer. Det gjelder spesielt når vannet blir stående i rotsonen i en lengre periode, slik at røttene råtner.

 Jevnlig tilsyn av overløp er viktig. Likeledes bør det sjekkes spesielt i den første tiden om drenerings- og overløpssystemet fungerer som det skal og er tilstrekkelig dimensjonert, for at dette kan justeres før vegetasjonsdekke blir vedvarende skadet.

97

Driftsfasen:

 Det bør lages en vedlikeholds- og skjøtselsplan som omfatter ettersyn og rengjøring av sluk i tillegg til viktige grøntfaglige aktiviteter.

 Vanningsanlegg anbefales for intensive tak. Tilgang på vann, dvs vannuttak på taket, er også nødvendig for ekstensive og semi-intensive tak.

 Eier bør informeres om nødvendige drift- og vedlikeholdstiltak som må til i forbindelse med vanningsanlegg.



Pages:     | 1 |   ...   | 12 | 13 || 15 |


Similar works:

«UK FILM COUNCIL Feasibility Study of a Digital Platform for the delivery of UK Independent and Specialised films to the Home by Screen Digest/Magic Lantern Feasibility Study for a Digital Platform for the delivery of Independent UK films and Specialised films to the Home 1 UK Film Council © 2006 UK FILM COUNCIL 1 Executive Summary Key Objectives Summary Proposals and Recommendations 2. Demand for independently produced UK film and specialised titles Key findings Opening up the market Missing...»

«Robotic Milkers – A Producer’s Perspective Hendrik deGier Lazy Acres Dairy, R R.#3 Site 3 Box 5, Ponoka AB T4J 1R3 Email: ladairy@xplornet.com Take Home Messages 8 A robot farmer’s day starts later than the average dairy farmer and the daily milking tasks are more spread out throughout the day. 8 Some cows do not get milked voluntarily and need to be brought to the robot. These are the “chase cows” and this is done twice a day. 8 Flexibility in your work day, decreased labour and more...»

«LED LUMINAIRE LIFETIME: Recommendations for Testing and Reporting Solid-State Lighting Product Quality Initiative SECOND EDITION JUNE 2011 Next Generation Lighting Industry Alliance with the U. S. Department of Energy CONTENTS Introduction Understanding SSL Luminaire Lifetime What This Guide Is and Is Not Failure, Reliability, and Lifetime Reliable Design and Manufacturing End of Life Serviceability and Lifetime Lifetime for Non-Serviceable LED-Based Luminaires Lifetime for Serviceable...»

«HIGHLIGHTS OF PRESCRIBING INFORMATION • Do not abruptly discontinue BELBUCA in a physically dependent patient. (2.4) These highlights do not include all the information needed to use • For patients with severe hepatic impairment: Reduce the starting and BELBUCA safely and effectively. See full prescribing information for incremental dose by half that of patients with normal liver function. (2.5, BELBUCA 5.11, 8.6) TM BELBUCA (buprenorphine) buccal film, CIII • For patients with oral...»

«The Idea of the ANC Anthony Butler OHIO UNIVerSITy PreSS AT H e N S Contents Acknowledgements................................. vii 1. Introduction..................................... 1 2. Agency.......................................... 16 3. Unity........................................... 58 4. Liberation.....................»

«CAMPUS LIFE Atherton Union (AU) Atherton Union is the focal point of many activities on campus and oversight of the building is the responsibility of the Programs for Leadership and Service Education (PuLSE) Office (Atherton Union, 101). The union houses the Volunteer Center, bookstore, the Marketplace dining room, the C-Club, Starbucks, the Reilly Room, a quiet study lounge, 24-hour computer lab, The Dawg Den a student lounge area and several meeting rooms. The offices of the Vice President...»

«April 27, 2007 1 Graduate Council Mississippi State University Number: 8 Date: April 27, 2007 Present: J. Boyle, R. Burrell (for R. King), T. Chamblee, L. Cossman, E. Dibble (for D. Jackson), C. Forde Cynthia Hill (for S. Nobles), T. Hosie,, K. Lee, S. Morris, P. Rabideau, D. Reynolds, R. Shivaji, F. Sparks, B. Spencer, T. Swann (for M. Binkley), P. Sullivan, J. To, M. Thomas (for C. Matherne), S. Willard, N. Younan Absent: H. Bailey, L. Barrow, Phil Bonfanti, F. Coleman, J. Gilbert, W....»

««R E F ro m. i ;.■;jjitfj i O. o-auti. ». i tti i lio n !■■■■)'■.• • si;-.. 10 U a !:■ ; \ SO a a : ; a Di e ir ! 1 no d r j 'a r n n e m i! pm b !a. iKn a, a. K n o w it e In. ■, a i.n S» \ i Am A C C ID E N T S. '.Ilkn a m N e v e r a ti-T ii:.-. •). !«•) p o r M ' j o u ••*!' v i c t i m :. •£ u v i d e n u w i l b itic. n i : ’; ; ' n iit o n. a i m ■'.F t?, Ill C a a,; a'. '= t la a ah I a n d S a fe ty D i v i s i o n tl r o u g t I )...»

«ACCT 315: Advanced Financial Accounting Semester One, 2016 COURSE OUTLINE Contents Paper Description and Aims Learning Outcomes Teaching Staff Course Delivery Expectations and Workload Course Learning Resources Blackboard Student Webmail Assessment Course Requirements Quality Assurance Learning Outcomes Grading System Academic Integrity Course Calendar Student Learning Support and Information Student Charter Guidelines for Learning at Otago Student Learning Centre Library Support Māori Student...»

«University of Leeds SCHOOL OF COMPUTER STUDIES RESEARCH REPORT SERIES Report 95.35 Where the Exceptionally Hard Problems Are 1 by Barbara M Smith & Stuart A Grant Division of Arti cial Intelligence December 1995 A revised version of a paper presented at the CP'95 Workshop on Studying and Solving 1 Really Hard Problems, September 23, 1995, Cassis, France. Abstract Constraint satisfaction problems exhibit a phase transition as a problem parameter is varied, from a region where most problems are...»

«1 
 
 Is there a supernatural dimension, a world beyond the one we know? Is there life after death? Do angels exist? Can our dreams contain messages from Heaven? Can we tap into ancient secrets of the supernatural? Are healing miracles real? Sid Roth has spent over 35 years researching the strange world of the supernatural. Join Sid for this edition of It’s Supernatural. SID: Hello. Sid Roth here. Welcome to my world where it's naturally supernatural. You know, sometimes I kid with people...»

«Working Paper Series Annalisa Ferrando and Financial constraints and Alessandro Ruggieri productivity: evidence from euro area companies No 1823 / July 2015 Note: This Working Paper should not be reported as representing the views of the European Central Bank (ECB). The views expressed are those of the authors and do not necessarily reflect those of the ECB Abstract We study the relation between firms financial structure, access to external finance and labor productivity using a unique...»





 
<<  HOME   |    CONTACTS
2016 www.dissertation.xlibx.info - Dissertations, online materials

Materials of this site are available for review, all rights belong to their respective owners.
If you do not agree with the fact that your material is placed on this site, please, email us, we will within 1-2 business days delete him.