WWW.DISSERTATION.XLIBX.INFO
FREE ELECTRONIC LIBRARY - Dissertations, online materials
 
<< HOME
CONTACTS



Pages:     | 1 | 2 || 4 | 5 |   ...   | 15 |

«KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH Grønne tak Resultater fra ...»

-- [ Page 3 ] --

Dette gjelder for nybygg. Loven kan per i dag ikke sette krav til å anlegge grønne tak på eksisterende bebyggelse selv om det kunne være ønskelig. Den eneste måten å få det til på er ved en eventuell omregulering av bygningen til et annet formål. Da kan det komme inn krav i reguleringsbestemmelsene.

§ 11-8 Hensynssoner Hensynssoner er et nytt begrep i den nye pbl av 2008.

Man kan sette spesielle bestemmelser på visse arealformål, vist som skravur på kommuneplanens arealdel. En hensynssone kan dekke flere arealformål, eller et arealformål kan ha flere hensynssoner.

I slike merkede hensynssoner beskrives det hva man skal ta hensyn til, og sonen vil kunne få både generelle bestemmelser og spesielle bestemmelser knyttet til seg. For eksempel kan det her stilles krav til spesielle utredninger før igangsettelse av for eksempel en byggesak.

Hensynssoner skal videreføres på reguleringsnivå.

I § 11-8 a) er det miljøhensyn kravet til grønne tak kan dekkes under. I § 11-8 b) er det særlige krav til infrastruktur det fokuseres på. Herunder kan det settes krav om overvannshåndtering (blågrønn infrastruktur) i form av grønne tak. Også i § 11-8 c) er det aktuelt å argumentere for og sette krav til grønne tak, da hensynssoner kan være i form av grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø.

Ved å bruke noe av argumentasjonen i § 11-8 kan man forby eller sette vilkår for å bygge i visse hensynssoner. Disse vilkårene kan være anlegging av grønne tak. Begrunnelsen kan være overvannsproblematikk med fare for flom.

13 §11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel I de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel (kap. 11, § 11-9) gir kommunen mulighet til å vedta bestemmelser, som kan knyttes opp mot bruk av grønne tak. I § 11-9.4 nevnes rekkefølgekrav for å sikre etablering av bl.a. teknisk infrastruktur og grønnstruktur før området tas i bruk. Rekkefølgekrav kan være et instrument på kommuneplannivå for å fremme og sikre bruk av grønne tak. Eksempel på rekkefølgekrav kan være at grønt tak må være ferdig anlagt før brukstillatelse på bygget gis.

Grønne tak kan defineres under både teknisk infrastruktur og grønnstruktur i forbindelse med åpen overvannshåndtering.

I §11-9.6 er det fokus på miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur. Grønne tak hører naturlig inn her som et aktuelt tiltak å argumentere for.

Til sist i § 11-9.8 pekes det på forhold som skal avklares og belyses i det videre reguleringsplanarbeidet, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og - overvåking. Grønne tak har i høyeste grad med miljø å gjøre.

§ 11-10 Bestemmelser til arealformål I følge § 11-10 Bestemmelser til arealformål, kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om fysisk utforming av anlegg (§11-10.2), som f.eks. bruk av grønne tak.

2.3.2 Oppfølging på reguleringsplannivå Kap 12. omhandler reguleringsplanen.

§12-6 Hensynssoner i reguleringsplanen.

På reguleringsnivå videreføres de hensynssoner som er fastsatt i kommunedelplanens arealdel §11og 11-10, som et grunnlag for reguleringsplanarbeidet §12-7 lister opp hva det kan gis bestemmelser om i reguleringsplan, og må sees i sammenheng med hensynssoner jf. § 12-6.

2.3.3 Teknisk forskrift - TEK Formålet med byggteknisk forskrift til pbl er å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til bl.a. god visuell kvalitet og at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

Grønne tak er ikke nevnt spesielt i TEK 10. Kapittel 7 § 7.1 ”Sikkerhet mot naturpåkjenninger” har generelle krav til at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.

Grønne tak sine infiltrerende og fordrøyende egenskaper kan her ha en viktig rolle for å bøte på ulemper fra økt nedbør (naturpåkjenninger), og kan brukes som et argument for å implementere grønne tak. Det vil lette mulighetene for å få implementert bruk av grønne tak i kommuneplansammenheng, hvis det kommer nye bestemmelser i TEK som sier tydelige at grønne tak er aktuelt som et av flere tiltak til å møte klimaforandringene med økt nedbør.

2.4 Konklusjon/oppsummering Dersom man i en kommune ønsker å gi føringer eller stille krav om bruk av grønne tak, vil det være en stor fordel for planarbeidet om grønne tak er nærmere definert, eksempelvis i TEK.

Teknisk forskrift revideres forholdsvis ofte, så det er mulig å foreslå en revidering av kap. 7 til en mer tydelig profil i forhold til åpen overvannshåndtering. Det bør her nevnes flere aktuelle tiltak for åpen overvannshåndtering eller lokal overvannsdisponering (LOD), hvor grønne tak nevnes spesielt. Dette vil hjelpe kommunene i sin planstrategi til å ta valg i forhold til hva de vil satse på i kommunen.

NOU 2010:10 nevner fem punkt som er viktige å ha på plass for å lykkes med å innlemme klimatilpassingsarbeid generelt i kommunene. Dette er: ”1. Eit solid og tilgjengeleg

–  –  –

I forhold til vårt ønske om implementering av grønne tak i kommunal planlegging gir dette kunnskapsinnhentingsprosjektet et viktig bidrag til punkt 1 i NOU-rapporten.

Til punkt 2, gir kunnskap og erfaringer fra egen kommune viktig kompetanse. Kunnskap om klimaendringenes lokale utslag er en utfordring for kommunene. Innsamling av klimadata og bruk av dem, krever god innsikt i tilgjengelig materiale.





NOUs punkt 3, er på god vei gjennom Miljøverndepartementet med prosjektet Framtidens byer, hvor de deltakende kommunene har valgt tema de vil satse på innenfor klimautfordringene. Her har Bærum og Oslo kommune valgt å fremskaffe mer kunnskap om grønne tak for å anbefale dette som satsingsområde. Byene fra Framtidens byer vil igjen kunne være foregangseksempler for andre, som ønsker å fremme f. eks grønne tak.

I punkt 4 ”Prioritering og ressursar”, siktes det til at kommunene har mange ulike oppgaver som vil konkurrere om viktigheten. Det kan være en utfordring å fremme bruken av grønne tak i den forbindelse. God argumentasjon basert på kunnskap og erfaring er også viktig her.

NOU 2010:10 nevner som 5.punkt viktigheten av samspill på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Det ser vi som essensielt for å kunne lykkes med LOD-tiltak generelt og grønne tak spesielt. Grønn etat og teknisk etat med tilhørende forvaltninger har som regel hvert sitt budsjett og vi mener det ligger klare gevinster i tettere samarbeid og dialog mellom enkeltavdelinger i kommunene. Det er viktig i kommunal planlegging å se helheten i de utfordringene man har, som her ved å håndtere og fordrøye overvann. Ved å velge grønne tak, vil man slippe unna en del belastning på det konvensjonelle overvannsnettet og samtidig ha mulighet til å oppnå flere andre positive effekter.

Grønne tak har både en teknisk og en grønn side det er viktig å opparbeide et tverrfaglig samarbeid rundt.

–  –  –

Grønne tak deles ofte inn i tre hovedtyper som allerede indikert i kapittel 1.3. Under hver av disse finnes det igjen undergrupper. Vi har i det etterfølgende forsøkt å omtale de mest sentrale typene, og litt om funksjonene til de ulike lagene.

3.1 Ekstensive grønne tak Ekstensive grønne tak kan deles i flere undergrupper. Vi har i det etterfølgende valgt å omtale to av dem; rene sedumtak og tak med en blanding av sedum, urter og gress. I begge tilfellene legges vegetasjonen ofte ut som ferdige vegetasjonsmatter, eller alternativt ved at vekstmediet legges ut på taket og tilsåes der. Når det benyttes ferdig tilkjørte vekstmatter er det viktig å være klar over at mattene ikke kan ligge på pallen mer enn noen få dager. Vedrørende håndtering av vekstmattene, se kap. 5.

Avhengig av klimaet på byggestedet og av fallforhold på taket, vil det være behov for varierende oppbygging med fuktbevarende og/eller drenerende sjikt. Fuktbevarende (eller vannlagrende) sjikt holder tilbake vann som senere kan tas opp i planten, og kan bestå av knasteplater eller forskjellige typer filt. Drenerende sjikt skal sikre at overflødig vann effektivt blir ledet bort, og dermed unngå problemer med for mye stående vann i taket som kan forårsake plantedød. Fuktbevarende og drenerende sjikt kan i noen tilfeller være et og samme sjikt, og dette sjiktet vil ofte også fungere som et beskyttende sjikt. Sedumtak kan monteres på tak med helning opp til 30 °. For takvinkel på 0-5° benyttes ofte et drenerende sjikt, men for takvinkel på 5-30° sløyfes ofte dette sjiktet for at takflaten skal kunne holde på mer fuktighet.

Ekstensive grønne tak som rene sedumtak er lette tak som tåler begrenset gangtrafikk for vedlikehold og skjøtsel. Ved mer trafikk må det anlegges gangstier.

3.1.1 Sedumtak Sedumtak har lav byggehøyde (ca. 50-250 mm). Total vekt til et sedumtak er ca. 35-40 kg/m2 i tørr tilstand og ca. 50 kg/m2 i vannmettet tilstand. Sedumtak kan bygges både som flate tak og skrånende tak, der oppbygningen med forskjellige sjikt vil kunne variere med takfall og klima. Se eksempel på lagoppbygging i tabell 3.1og fig 3.1, samt eksempel i fig 3.2.

–  –  –

17 Bærekonstruksjonen i et ekstensivt grønt tak kan være betong, betongelement, stålplater eller trekonstruksjoner. Dampsperre benyttes for å hindre at fuktig inneluft lekker opp i takkonstruksjonen.

Dampsperra legges direkte på bærekonstruksjonen der den er av betong eller tre, på bærekonstruksjon av profilerte stålplater anbefales først å legge ut en 50 mm steinullplate som underlag for dampsperra før resten av varmeisolasjonen legges på. Den vanntettende funksjonen tas vare på ved et takbelegg av asfalt, plast eller gummi (eller membran som det også kalles), se Byggforskseriens 544.202 og

544.203. Takbelegget skal legges med vanntette sveisede skjøter og med vanntett detaljutførelse ved alle gjennomføringer og tilslutninger, se Byggforskseriens 544.204. Hvis takbelegget ikke har dokumentert rotmotstand iht. anerkjent metode skal det alltid benyttes en ekstra rotsperre for å hindre gjennomtrengning av røtter.

Der taket har stor helning og det er fare for sig kan et geonett brukes for å holde sammen vekstmediet. Geonettet må forankres inn i vekstmediet i en horisontal takflate, eller der det ikke er mulig må det festes mekanisk i parapet. Vekstmediet til plantedekke kan bestå av nedknuste mineraler, masser fra lava eller teglstein og inneholder ofte mindre enn 20 % organisk materiale.

Vegetasjonsdekket består ofte av en blanding av ulike sedumarter, eksempelvis 4-8 ulike arter.

Figur 3.2. Eksempel på ekstensivt tak, sedumtak. Foto: UMB

3.1.2 Ekstensive tak med en blanding av sedum, urter og gress Ekstensive grønne tak med en blanding av sedum, urter og gress er også lette tak, veier ca.

130 kg/m2 i vannmettet tilstand, og har lav byggehøyde (ca. 120 mm). Denne typen grønne tak kan, som sedumtak, bygges både som flate tak og skrånende tak.

–  –  –

Ved fall på taket på f.eks. 5 – 15° vil det være naturlig å bygge opp på samme måte, men der det bør vurderes å utelate dreneringssjiktet med mindre årsnedbøren på byggestedet er så høy at noe drenering bør være med.

3.2 Semi-intensive grønne tak 3.2.1 Semi-intensive grønne tak Semi-intensive grønne tak er en mellomting mellom et ekstensivt og et intensivt tak. De bygger noe mer i høyden enn de ekstensive takene, byggehøyde over membranen ca. 130-230 mm, og veier 120-200 kg/m2 i vannmettet tilstand. Semi-intensive tak er oftest flate tak, og krever mer stell og vedlikehold enn ekstensive tak. Semi-intensive tak kan utformes slik at de er beregnet for opphold av mennesker. Se eksempel på semi-intensivt tak i fig 3.3, 3,4 og på lagoppbygging i tabell 3.3.

–  –  –

3.2.2 Semi-intensivt tak med vekstmedium av torv Til semi-intensivt tak kan også løsninger med torv benyttes. En løsning som finnes er sphagnumtorv klasse H2 til H5 som leveres i nettingsekker på 70 x 45 cm og med en tykkelse på ca. 17 cm.

Nettingsekkene gjør leggingen enkel og nettingen sikrer torva mot erosjon, sammensynking og sig.

Sekkene leveres på pall, og kan benyttes på takhelling opp til 30° uten ekstra tiltak hvis de legges på knasteplate. Hvis det ikke benyttes knasteplate bør det legges en filt (f.eks. veg-duk kl. 4) mellom den vanntettende membranen og vekstmedia på tvers av mønet.

På taket legges sekkene inntil hverandre og ujevnheter mellom sekkene fylles med løs torv.

Nettingsekkene kan legges direkte på taktekkingen eller på et drenerende lag. Torva kan fås ferdig tilsådd, med egnet frøblanding med gress for torvtak, eller man kan så eng og naturfrøblandinger med ulike urtevekster etter legging. Ferdigplen kan også rulles ut oppå sekkene. Etter legging/tilsåing/planting må taket gjennomfuktes for å få spiring og sikre god vekst. Torva må holdes fuktig i hele spiringsprosessen. Hvis det er vanskelig å få til vanning anbefales det å legge torvtaket på høst/vinter. Denne løsningen gir en vekt på ca. 130 kg/m2 når torva er vannmettet. Se mer om skjøtsel av taket i kapittel 7.

20Figur 3.5. Eksempel på semi-intensivt tak med torv. Foto: UMB/ILP

3.3 Intensive grønne tak De intensive grønne takene er tunge tak som skal tåle menneskelig opphold og ferdsel. De intensive takene er oftest tilnærmet flate tak. Intensive grønne tak kan ha varierende vekstlags tykkelse tilpasset de ulike behovene til stauder, busker og trær. Typisk vekstlagstykkelse er 150-400 mm eller mer, med ekstra jordtykkelse ved store trær. Bærekonstruksjonen må dimensjoneres for den ekstra vekten det intensive grønne taket gir, og det er derfor normalt ikke mulig å anlegge et intensivt grønt tak oppå et eksisterende tak uten at konstruksjonen forsterkes. Total vekt til et intensivt grønt tak kan variere mellom 200-1000 kg/m2 i vannmettet tilstand. Se eksempel på lagoppbygging i tabell 3.4 og eksempel på bruk i fig. 3.6.

Det bør utarbeides nødvendige tegningsmateriale (plan, snitt m.m.) av prosjekterende landskapsarkitekt. Tegningene bør bl.a. vise plassering av tyngre installasjoner og ulike vekslagstykkelser.



Pages:     | 1 | 2 || 4 | 5 |   ...   | 15 |


Similar works:

«Swagath Venkataramani (765) · 631 · 6134 venkata0@purdue.edu 465, Northwestern Avenue West Lafayette, IN 47907 EDUCATION August 2010 May 2016 (Expected) Purdue University West Lafayette,IN Ph.D., Electrical and Computer Engineering Integrated Systems Laboratory Major Advisor: Prof. Anand Raghunathan Overall GPA: 4.0/4.0 (A+ in 11 out of 12 courses) Awarded Intel PhD Fellowship and Bilsland Dissertation Fellowship Best paper award nominations at DAC 2016 (result pending) and ISLPED 2014 August...»

«Faculty Executive Committee Minutes of Meeting 9/2013 held on Monday 11 November 2013 Members present: Professors Colm Kearney (Chair), Rob Brooks, Keryn Chalmers, Anthony Harris, Rick Krever, Axel Schulz, Harmen Oppewal, Gary Magee, Russell Smyth, Rob Hyndman (for Farshid Vahid), Julie Wolfram Cox; Mr Barry Haydon Apology: Professor Farshid Vahid, Ms Margaret Murphy In attendance: Professor Christine Brown Secretary: Ms Helen Matich Item Subject 1.1 Confirmation of minutes of previous meeting...»

«The Body Unmasked: The Uncanny and Masked Acting A THESIS SUBMITTED TO THE DEPARTMENT OF GRAPHIC DESIGN AND THE INSTITUTE OF FINE ARTS OF BİLKENT UNIVERSITY IN PARTIAL FULFILLMENT OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF MASTER OF FINE ARTS By Gülru Çakmak May 2001 I certify that I have read this thesis and that in my opinion it is fully adequate, in scope and in quality, as a thesis for the degree of Master of Fine Arts. _ Assist. Prof. Dr. Mahmut Mutman I certify that I have read this thesis...»

«PRESENTS SIGHTSEERS BEN WHEATLEY A FILM BY CONTACT: Caroline Whiteway Marketing & PR Manager Australia caroline@rialtodistribution.com +61 3 9682 2944 +61 419 389 454 Hayley Weston Materials & Distribution Manager – Australia & NZ hayley@rialtodistribution.com +61 3 9696 0844 +61 419 787 454 SYNOPSIS: SHORT SYNOPSIS Chris (Steve Oram) wants to show Tina (Alice Lowe) his world and he wants to do it his way on a journey through the British Isles in his beloved Abbey Oxford Caravan. Tina's led a...»

«A Review of Survey Data-Collection Modes: With a Focus on Computerizations Special Issue A Review of Survey Data-Collection Modes: With a Focus on Computerizations Tom W. Smith         Jibum Kim (The University of Chicago)   (Sungkyunkwan University) Abstract Surveys are conducted using many different modes (e.g. face-to-face, mail, telephone, Internet). Because different modes have different error structures, it is very important to understand the advantages and...»

«1 NONAGESIMA OCTAVA CONERENCIA INTERNACIONAL OIT COMISION DE APLICACIÓN DE NORMAS Y RECOMENDACIONES RESUMEN DEL DEBATE SOBRE EL CASO DE COSTA RICA CONVENIO 98 Rodrigo Aguilar Arce Representante de los trabajadores PARTE PRIMERA Informe de la Comisión de Expertos en Aplicación de Normas y Recomendaciones (CEARC), noviembre de 2008, conocido por el Consejo de Administración de la OIT en marzo 2009 Convenio sobre el derecho de sindicación y de negociación colectiva, 1949 (núm. 98)...»

«In: EACL91, pp. 8-14.Designing Illustrated Texts: How Language Production Is Influenced by Graphics Generation Wolfgang Wahlster, Elisabeth André, Winfried Graf, Thomas Rist Authors' Abstract Multimodal interfaces combining, e.g., natural language and graphics take advantage of both the individual strength of each communication mode and the fact that several modes can be employed in parallel, e.g., in the text-picture combinations of illustrated documents. It is an important goal of this...»

«[Type text] [Type text] [Type text] Exaggerated Modesty: The Evolution and Acceptance of Showing the Navel in Swimwear Patricia Hunt-Hurst, Amy Scarborough Abstract This paper focuses on the evolution of exposing the navel in swimsuits and other clothing as documented in The New York Times, The Washington Post, American Vogue, and Harper’s Bazaar from 1946 to 1966. The scanty two-piece later named “bikini” was introduced in 1946. Yet the style of swimsuit that predominated in the American...»

«John Milton  Paradise Lost A Crud Factory e-book BOOK I  Of Man’s first disobedience, and the fruit Of that forbidden tree whose mortal taste Brought death into the World, and all our woe, With loss of Eden, till one greater Man Restore us, and regain the blissful seat, 5 Sing, Heavenly Muse, that, on the secret top Of Oreb, or of Sinai, didst inspire That shepherd who first taught the chosen seed In the beginning how the heavens and earth Rose out of Chaos: or, if Sion hill 10 Delight...»

«Revija za geografijo Journal for Geography, 7-2, 2012, 115-126 URBAN DEVELOPMENT OF BRATISLAVA: SUBURBANIZATION IN YEARS 1995-2009 Vladimír Tóth MSc. Department of Regional Geography, Planning and Environment Faculty of Natural Sciences Comenius University in Bratislava Mlynská Dolina CH1 842 15 Bratislava, Slovakia e mail: tothv@fns.uniba.sk UDK: 911.37:711.582 COBISS: 1.01 Abstract Urban development of Bratislava: suburbanization in years 1995-2009 This paper deals with 14 years of urban...»

«Final Report Financing English Devolution Final Report Financing English Devolution Financing English Devolution Foreword 5 Executive Summary 6 1 About the Commission 11 2 Case for urgent change..................................................................................................................... 13 14  •  Local Government Funding ..............»

«L-24 ta’ Awwissu, 2016 6293 PROĊESS SĦIĦ FULL PROCESS Applikazzjonijiet għal Żvilupp Sħiħ Full Development Applications Din hija lista sħiħa ta’ applikazzjonijiet li waslu għand This is a list of complete applications received by the l-Awtorità tal-Ippjanar. L-applikazzjonijiet huma mqassmin Planning Authority. The applications are set out by locality. bil-lokalità. Rappreżentazzjonijiet fuq dawn l-applikazzjonijiet Any representations on these applications should be sent in...»





 
<<  HOME   |    CONTACTS
2016 www.dissertation.xlibx.info - Dissertations, online materials

Materials of this site are available for review, all rights belong to their respective owners.
If you do not agree with the fact that your material is placed on this site, please, email us, we will within 1-2 business days delete him.