WWW.DISSERTATION.XLIBX.INFO
FREE ELECTRONIC LIBRARY - Dissertations, online materials
 
<< HOME
CONTACTS



Pages:     | 1 |   ...   | 4 | 5 || 7 | 8 |   ...   | 15 |

«KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH Grønne tak Resultater fra ...»

-- [ Page 6 ] --

Vi vil her peke på en del forhold det er viktig å være oppmerksom på. Klimaet er annerledes på et tak enn på bakkenivå. Lokalklimatiske forhold på et tak, kan både gi svært gunstige og svært ugunstige vekstvilkår. Dette handler om: Vind, tørke og ekstreme temperaturer.

5.1.1 Vindutsatt Et frittliggende tak uten høyere vegger rundt seg som skjermer, vil kunne være svært vindutsatt til tider. Det er da viktig med arter som er robuste mot vind, som etablerer seg med et rotnett som ikke rives opp og heller ikke har plantedeler som lett løsner og spres med vinden. Selv om det ikke er spesielt mye vind på et sted, vil de lokalklimatiske forholdene på et tak ofte kunne generere vinddrag og turbulens mellom bygg, som kan gå opp i ganske høy vindstyrke. Faren for vind som et problem er noe som vil variere fra bygg til bygg og hvordan bygget er utformet. Kjennskap til fremherskende vindretning og omgivelsene rundt taket (bebyggelse, terreng, trær etc.), og deres høyde, er viktig å kartlegge under planlegging av et grønt tak.

Man kan også få områder på et tak som er helt vindstille. Dette kan utnyttes ved at man kan bruke mindre vindtolerant vegetasjon. Vegetasjon kan også være med å skape le til både annen vegetasjon og til oppholdsarealer på taket.

5.1.2 Tørke og temperatur Vind er uttørkende, så et vindutsatt tak tørker lett. Ellers er et tak utsatt for direkte solinnstråling hvis det ligger slik eksponert uten noe som skygger på hele eller deler av taket. Taket kan da bli ganske varmt og lett tørke ut. Slike forhold krever tørketålende vegetasjon eller god og jevnlig tilgang på vann. Det at tak er tørkeutsatt er også positivt i forhold til at det tørker raskt opp etter nedbør, og er raskt i stand til å absorbere og forsinke mer regnvann når det kommer.

5.1.3 Begrenset tykkelse av vekstmediet Vekstmediet er begrensningen på et tak. Det er ikke mulig for planters dyptgående røtter å trenge ned i dypere fuktigere jordlag, som ofte er tilfelle ved planting på bakkenivå. De må ta til takke med et grunt vekstmedium som også lett blir oppvarmet og uttørket. Vekstmediet må være så lett som mulig av hensyn til byggets bæreevne. Tilgangen til vann, næring og ikke minst oksygen, er viktige faktorer som må opprettholdes og ivaretas på tak. Sammensetning av vekstmediet og lagoppbygging er derfor svært viktig for planteveksten på tak.

Fig. 5.2 Vekster, vekstmedie, fuktbevarende lag og drenslag fra Augustenborg botaniske takhage 2010 (Foto: ILP/UMB) 34 5.1.4 Vekstmediets sammensetning Det er viktig å påpeke at vekstmedie på tak ikke er sammensatt på samme måte som vekstmedie på bakkenivå. Det inneholder en del grove materialer uten finstoff, som ofte er en sammensetning av noen av følgende materialer: naturgrus, knust stein, lavastein, knust teglstein, pimpstein, knust skiferstein, lecakuler, glasopor, granulert polystyren eller plastmateriale og lignende. Dette er alle granulater med lite eller uten finstoff, som gir porevolum med plass til oksygen og vann i vekstmediet. Noen av de nevnte materialene benyttes pga. at de er lette masser, som lekakuler, glasopor, polystyren og plast. Disse kan ikke ta opp og holde på vann. Det kan derimot knust tegl, pimpstein og lavastein. De vil kunne være en god buffer for plantenes vann og til dels næringsbehov i den grad de kan avgi næringsstoffer. Det forskes på granulater som er lette og samtidig har evnen til å holde på vann og næringsstoffer, som de lett kan avgi til vekstene. Bioforsk på Ås (Adam Paruch, Bioforsk, muntlig meddelt), har kommet fram til et nytt granulat, ”Biokull”, som skal ha disse evnene. Dette materiale kan det være verdt å prøve ut på grønne tak.

Det organiske innholdet i vekstmedie er svært lite på grønne tak, spesielt gjelder det de tynneste ekstensive takene, der organisk materiale ikke skal overskride 20%. Dette er både av brannhensyn, se kap. 3, men også i forhold til vekt og porevolum. En sammensetning av granulatene som da vil bestå av minimum 80 % av vekstmediet, gjør at vekstmediet blir lett, med stort porevolum for oksygen, og med både vannholdende og drenerende effekt. I tillegg gir det gode forhold for vekstenes utvikling av røtter. Vekstene (bergknapparter og lignende, se 5.2.1) kan vokse på så begrenset organisk materiale. De har sin naturlige vokseplass ofte direkte på berggrunn.

For de tykkere grønne takene, semi-intensive og intensive tak, vil det være behov for mer organisk materiale for at ulike vekster skal kunne vokse. Det er også her svært viktig at en stor andel er granulater som sørger for porevolum og letthet.

5.1.5 Avrenning og tilgang på vann Hvordan vannet blir håndtert på tak er avgjørende og essensielt for å lykkes med grønne tak.

Planters røtter trives generelt ikke med å stå i vann over lengre tid. Miljøet blir surt uten lufttilgang og røttene råtner. Det er derfor viktig at det overskytende vannet dreneres raskt vekk.

Blir dreneringen for god, kan også dette skade plantene. Hvis vekstmediet tørker for fort får ikke plantene nok vann til eget forbruk. Vekstmediet og spesielt drenslagets evne til vannlagring for senere bruk, i tillegg til dreneringsevnen, er ofte gunstig for vegetasjon på tak. Derfor benyttes ulike typer knasteplater i drenslaget (se kap. 3). Noen slike drensplater har evnen til å lagre vann som plantene kan benytte seg av i tørre perioder. Hvis det er fare for lange tørkeperioder, kan det i tillegg være lønnsomt å ha en tykk filtmatte over dette drenslaget. Denne vil både ha drenerende og fordrøyende effekt ved at den holder på fuktigheten over en lengre periode, og kan gi planterøttene vann gjennom kappilærkreftene.





5.2 Artsvalg I følge Dunnet og Kingsbury (2008) er det to essensielle sett av kriterier man må vurdere når det gjelder valg av arter: Det første og viktigste er at man velger arter man mener vil trives under de forholdene som råder på stedet. Dersom taket er synlig, anses dessuten det visuelle utseende som en essensiell del av en helhetlig utforming.

Artsvalg i forhold til vekstvilkår og plantenes voksemåte og utvikling er viktig å ha kunnskap om.

Plantene bør ha god dekningsevne. De må være tilpasningsdyktige og robuste i den forstand at de kan tåle det forholdsvis ekstreme miljøet som grønne tak har. Egnet plantemateriale er arter som både tåler tørke over lengre tid, og som tåler fuktighet over lengre tid, samt også en del vind og direkte solinnstråling.

Det anbefales å plante flere arter sammen med varierende voksekrav, siden vekstmiljøet for plantene har såpass store variasjoner gjennom vind, temperatur og nedbør. Plantene skal utfylle 35 hverandre. Dette gjør at noen arter vil vokse og utvikle seg best i tørkeperioder, mens andre vil trives bedre i våtere perioder. En bred artssammensetning gir en buffer for at taket har god vekst nesten til en hver tid i vekstsesongen. Det vil også gi en buffer for ulike lokalklimatiske forhold på taket Plantenes røtter bør være forholdsvis grunne og spre seg bredt utover så de danner et sammengrodd nett av røtter. Røttene bør ikke gå rett ned (pelerot) eller være aggressive i forhold til lag og konstruksjoner på taket.

Man bør også være var for å bruke invaderende fremmede arter der det kan være fare for spredning av disse til natur omkring. Dette gjelder f.eks. Phedimus spurius (Sedum spurium) – Gravbergknapp, som man de senere årene har sett stor spreding av i naturen, spesielt i området rundt Oslofjorden. Det er dermed visse planter man bør unngå å bruke pga. sin aggressivitet av ulike grunner.

Prydplanter Av prydplanter kan man velge mellom et stort sortiment av kultiverte arter som kan være aktuelle for grønne tak.

Nytteplanter På et tak er det aktuelt å plante både pryd og nytteplanter. Det vanligste i Norge i dag er at grønne tak hovedsakelig plantes for pryd. Samtidig er det en økende interesse for urbant landbruk på det globale planet. Denne trenden har også kommet til Norge, og dyrking av nyttevekster på tak har blitt aktuelt. MaJoBo-prosjektet, er et prosjekt som startet i 2012 som en folkebevegelse for å dyrke

kortreist og økologisk mat (http://www.naturligbyggeri.no/majobo/majobo.html). Deres motto er:

”Mat og jord der du bor”. De tar i bruk alle mulige områder for å dyrke grønnsaker, urter, frukt og bær. Dyrking på tak er høyst aktuelt.

Naturlig vegetasjon og hjemlige arter Man ser en internasjonal tendens til at tak mer og mer nyttes til vegetasjon som hører naturlig hjemme i det området. Økt urbanisering fører til nedbygging av naturlig vegetasjon. Ved å skape nye vokseplasser på tak for den naturlige vegetasjonen på stedet, kan man bl.a. sørge for habitat for ulike arter som har mistet sine naturlige leveområder.

En form for tak med naturlig vegetasjon er typen ”Brownfield”. Dette er tak hvor man ikke sår eller planter vegetasjon, men legger ut forskjellige lag med mineraljord, grus og stein i ulike fraksjoner, som et nedlagt industriområde el.lign. Målet er at pionerarter skal etablere seg selv, og å få et naturlig biologisk mangfold og nye habitater etter hvert som etablering skjer. Dette kan i urbane strøk være boplass og redningen for enkelte truede arter som f.eks. svart rødstjert i London.

(http://www.blackredstarts.org.uk/pages/greenroof.html) I Augustenborg botaniske trädgård i Malmö foregår det også forsøk med typen ”brownfield” på tak, for å forske på hvilke arter som vil etablere seg av seg selv.

–  –  –

5.2.1 Ekstensive tak:

Ekstensive tak har et ekstremt tynt og lett vekstmedium. For disse ekstreme forholdene er det sukkulentaktige (vannansamlende) planter, planter med tykke blader, utvalgte moser, gress og staudearter som kan leve.

Sedum, på norsk Bergknapp er sukkulentaktige planter som er tilpasset de ekstreme forholdene ved at de åpner sine spalteåpninger bare om natten, når fordampningen er lavest. Dermed holder de på et vannlager over lengre tid enn de fleste andre vekster. Tidligere kalte man alle bergknappartene for Sedum (Burén 2002). Senere forskning har i følge Burén (2002), differensiert dette bilde noe, og et par aktuelle slekter for grønne tak har fått eget navn: Hylotelephium og Phedimus.

Hylotelephium

- kun et par aktuelle arter brukes på grønne tak

- strekker seg litt i høyden og visner til dels ned på vinteren

- vil helst ha litt dypere vekstmedium enn hva de tynneste sedumtakene har Phedimus

- et par-tre arter aktuelle på tak

- herdige og lette å dyrke

- litt mindre hardfør mot ekstrem tørke enn Sedum Sedum

- oftest vintergrønne, relativt lavtvoksende.

- mange viltvoksende på den nordlige halvkule

- kun noen Europeiske arter er herdige nok til på tak i nord-Europa Burén lister opp til sammen 13 ulike bergknapparter som er aktuelle for grønne tak i vårt klima.

–  –  –

Arter som brukes i Norge, liste basert på leverandørenes artslister, se også fig. 5.4:

Sedum acre – Bitterbergknapp Sedum album – Hvitbergknapp Sedum floriferum – Blomsterbergknapp Sedum hipanicum – Gråbergknapp (ikke funnet i case) Sedum lydium – Lydisk bergknapp Sedum sexangulare – Kantbergknapp Sedum reflexum – Broddbergknapp (ikke funnet i case) Phedimus hybridus (Sedum hybridum) – Sibirbergknapp Phedimus spurius (Sedum spurium) – Gravbegknapp Phedimus kamtschaticus (Sedum kamtschaticum) - Gullbergknapp Hylotelephium ewesii (Sedum ewersii)- Høstbergknapp

Fig. 5.4Bergknapparter i blomst 2012. (Foto: ILP/UMB)

Sedumtak skifter utseende og påvirkes av ulike årstider, værforhold og takets alder.

Noen mosearter er også aktuelle å bruke på grønne tak. I følge Nils Cronberg (2001) har moser egenskaper som gjør dem tilpasningsdyktige for forhold på tak. De tørker og skrumper inn i tørke, men restituerer seg raskt igjen når regnet kommer. Moser er også lite kravstore når det gjelder næring, og henter ut det de trenger gjennom regnvann og lufta. Det er også interessant at moser er grønne året rundt, og utnytter sollyset for egen produksjon og vekst så fort temperaturene er over 0 °C. Dette gjør at moser kan vokse selv på vinteren da andre vekster er i dvale. Cronberg nevner 8 mosearter som er aktuelle for grønne tak i vårt klima.

Moser er mindre brukt enn Sedum på grønne tak i Norge, men moser innvandrer ofte i rene sedumtak uansett, spesielt hvis de er dårlig skjøttet. En kombinasjon av moser og sedum er også mulig å etablere, noe flere grønne tak forhandlere har.

Både sedum og moser tåler lite i forhold til mekanisk slitasje i form av tråkk. Dette er altså tak man ikke ferdes direkte på uten at gangareal er tilrettelagt. Forsiktig og sjelden ferdsel ved skjøtsel og vedlikehold kan aksepteres.

I følge Dunnett og Kingsbury (2008) kan Sedum og mose-vegetasjon klare seg med de tynneste vekstjordlagene på kun 0-50 mm. Dessuten finnes det gressarter og stauder eller urter som klarer seg på lite vekstmedium, fra 50–100 (150) med mer, og kan dermed brukes på ekstensive tak.

Grensen mot de semi intensive takene er her flytende. Dette kan være arter som i naturen danner tørre engsamfunn, som f.eks. en sammensetning av lavtvoksende og tørketålende stauder, gressarter og enkelte knoller og blomsterløker.

38 Fig. 5.5 Sedumtak, fra forsøkstak Augustenborg bot. Takhage, 2010 (venstre) Sedumtak, Fossum terrasse 2012 (høyre) (Foto: ILP/UMB) 5.2.2 Semi-intensive tak:

Vegetasjonen på semi-intensive tak går fra de tørre engsamfunnene fra ekstensive tak til mer krevende arter, men som allikevel klarer seg i litt mer vekstmedium og med mer vann og næringstilgang. Dette er i følge Dunnett og Kingsbury (2008), i tillegg stauder for tørre til middels tørre vokseforhold, gress, sommerblomster, små busker, plen og torv gress.

På semiintensive tak er jorddybden fra 120 til 250 mm, i følge den danske definisjonen (kap. 1.3).

Torvtak, som vi har lang tradisjon med her i landet, kan defineres under semi-intensive tak. Der er det ulike engfrøarter som kan sås som frøblanding på torvblokker.



Pages:     | 1 |   ...   | 4 | 5 || 7 | 8 |   ...   | 15 |


Similar works:

«Hecho Relevante de BBVA RMBS 15 FONDO DE TITULIZACIÓN DE ACTIVOS En virtud de lo establecido en el Folleto Informativo de BBVA RMBS 15 FONDO DE TITULIZACIÓN DE ACTIVOS (el “Fondo”) se comunica a la COMISIÓN NACIONAL DEL MERCADO DE VALORES el presente hecho relevante: • La Agencia de Calificación DBRS Ratings Limited (DBRS), con fecha 19 de febrero de 2016, comunica que ha puesto bajo revisión positiva la calificación asignada a los Bonos emitidos por el Fondo: • Bonos: A (sf),...»

«LA MUJER EN LA LOTA DE HOY. DE LA ESTRUCTURA PATRIARCAL A LA FEMINIZACIÓN DE LA CIUDAD1. Patricio Medina Hernández2 y Alejandro Varas Alvarado3 avance de investigación en curso. GT06 Imaginarios sociales, memorias y poscolonialidad.RESUMEN Esta investigación se propone describir, analizar e interpretar las transformaciones identitarias de los habitantes de Lota, desde los estudios de género, considerando aquellas transformaciones vinculadas a los cambios socioeconómicos de las últimas...»

«Master Thesis Tak and Kok in Javanese Language Widhyasmaramurti 3101304 Supervisors: William Philip Utrecht Institute of Linguistics (UiL-OTS) Utrecht University The Netherlands 2008 Acknowledgements Alhamdulillahirrobbil ‘alamin, praise to God, I would like to thank Him for giving me the opportunity to pursue a better education beyond my imagination. I knew that I would never finish my education without His blessings and the help of many people for my study completion. I would like to...»

«Trabajo y Sociedad Sociología del trabajo – Estudios culturales – Narrativas sociológicas y literarias. Núcleo Básico de Revistas Científicas Argentinas del CONICET  Nº 17, vol. XV, Invierno 2011, Santiago del Estero, Argentina ISSN 1514-6871 (Caicyt-Conicet) www.unse.edu.ar/trabajoysociedad Repensando la estructura de dominación juarista   a la luz de la violencia estatal ...»

«INVESTIGATIVE REPORT RE: DEPARTMENT OF CORRECTIONS – EARLY RELEASE OF OFFENDERS VOLUME 1 – REPORT Department of Corrections – Early Release of Offenders TABLE OF CONTENTS I. INTRODUCTION II. EXECUTIVE SUMMARY A. Synopsis of Factual Findings B. Summary of Conclusions C. Summary of Recommendations III. BACKGROUND A. DOC Organizational Structure B. Offender Release Dates and the King Decision C. OMNI Case Management System D. OMNI Maintenance and Upgrades IV. CHRONOLOGY OF OFFENDER EARLY...»

«UNIVERSIDADE CATÓLICA DE ANGOLA CENTRO DE ESTUDOS E INVESTIGAÇÃO CIENTÍFICA REVISTA ACADÉMICA LUCERE OUTUBRO DE 2012 UNIVERSIDADE CATÓLICA DE ANGOLA REVISTA ACADÉMICA LUCERE Índice APRESENTAÇÃO IDENTIDADE E PERFIL DO INSTITUTO SUPERIOR CATÓLICO DE BENGUELA 3. Universidade Católica: natureza e missão A) Natureza Renewable Energy in Angola: A New Paradigm Economic and Sectoral Context Meeting the Challenge of an Energy Crisis Taking Advantage of Solar Resources Attracting Private...»

«MAAN: A Multi-Attribute Addressable Network for Grid Information Services Min Cai, Martin Frank, Jinbo Chen, Pedro Szekely Information Sciences Institute, University of Southern California Jan 31, 2004 Abstract. Recent structured Peer-to-Peer (P2P) systems such as Distributed Hash Tables (DHTs) offer scalable key-based lookup for distributed resources. However, they cannot be simply applied to grid information services because grid resources need to be registered and searched using multiple...»

«Michel LHOMME Librair  rue des Carmes – B- Liège tél. ⁄   – fax. ⁄   Salle de vente :  rue des Carmes – B- Liège – tél. ⁄   http://www.michel-lhomme.com a VENTE PUBLIQUE Samedi  novembre  à  heures –1– Table des matières I. Manuscrits et autographes, documents Lettre de Napoléon Ier écrite de Varsovie 2 Lettre de Charles Baudelaire à sa...»

«Testimony Submitted to the Library of Congress Working Group on the Future of Bibliographic Control Part II Submissions by: Judy Anderson Heather S. Miller Bryan Baldus Allen Mullen Deanna Briggs John J. Riemer Diana Brooking Karina Ricker Lloyd Chittenden Nathan Rinne Ted Gemberling Deirdre A. Routt Denise Hanusek Christine Schwartz W. Gerald Heverly Jeff Siemon Corinne Jacox Sarah Simpson Miriam Kahn Simon Spero Mary Charles Lasater Richard A. Stewart Andrea Leigh Connie Strait Marilyn...»

«! ! The!London!School!of!Economics!and!Political!Science! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Nationalism,!Revolution!and!Feminism:!Women!in!Egypt!and!Iran! from!18801980.! ! ! ! ! ! ! Sara!Al'Qaiwani! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! A!thesis!submitted!to!the!Department!of!International!History! of!the!London!School!of!Economics!for!the!degree!of!Doctor!of! Philosophy,!London,!30th!July!2015! 1 ! Declaration! ! ! I!certify!that!the!thesis!I!have!presented!for!examination!for!the!MPhil/PhD!degree!of!the!London!...»

«THE RECEPTION IN NINETEENTH-CENTURY ENGLAND OF CZECH LITERATURE AND OF THE CZECH LITERARY REVIVAL by JAMES DUNCAN NAUGHTON of Churchill College Dissertation submitted for the degree of Ph.D. at the University of Cambridge CAMBRIDGE 1977 Electronic version – Oxford, 2008 Ph.D. degree awarded 1978. This is an electronically scanned version of the author’s original typescript, with minor typographical adjustments, including endnotes converted to footnotes. Original page numbers are indicated...»

«JOHANNES MEUER Configurations of Inter-Firm Relations in Management Innovation A Study in China’s Biopharmaceutical Industry Configurations of Inter-firm Relations in Management Innovation A Study in China’s Biopharmaceutical Industry Configurations of Inter-firm Relations in Management Innovation A Study in China’s Biopharmaceutical Industry Configuraties van Interorganisatorische Relaties in Management Innovaties Een Studie van de Chinese biopharmaceutische Industrie Thesis to obtain...»





 
<<  HOME   |    CONTACTS
2016 www.dissertation.xlibx.info - Dissertations, online materials

Materials of this site are available for review, all rights belong to their respective owners.
If you do not agree with the fact that your material is placed on this site, please, email us, we will within 1-2 business days delete him.