WWW.DISSERTATION.XLIBX.INFO
FREE ELECTRONIC LIBRARY - Dissertations, online materials
 
<< HOME
CONTACTS



Pages:     | 1 |   ...   | 5 | 6 || 8 | 9 |   ...   | 15 |

«KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH Grønne tak Resultater fra ...»

-- [ Page 7 ] --

Fig. 5.6 Semi-intensivt tak på Riksarkivet, København 2010 (venstre), og på Augustenborg bot. Takhage 2010 (høyre) Foto: ILP/UMB 5.2.3 Intensive tak Vegetasjonen på intensive tak er i hovedsak vanlige prydplanter (grøntanleggsplanter) som må vurderes spesielt i forhold til egnethet for å mestre et klima på tak. Tak har ulik utforming, størrelse og beliggenhet i forhold til vær og vind, så disse forhold må være kjent. I tillegg gjelder det som ble påpekt generelt under artsvalg. Unngå aggressive røtter, planter med ekstra følsomhet for vind etc. Vintergrønne arter kan være mer utsatt på tak enn på bakkenivå, da solinnstrålingen på tak kan være mer intens, og sammen med vind kan gi ekstra fare for frost/solsviingsskader.

–  –  –

Fig. 5.7 Intensivt tak, Platous gt. 6, takhage på Grønland med små trær, frodige stauder og strandrug. Foto: ILP/UMB Intensive tak, er som navnet sier, de mest intensivt trengende i forhold til vann, gjødsel og vedlikehold generelt, og de mest flerfunksjonelle grønne tak vi har. Dette er tak for ferdsel og opphold som man har egne soner for.

5.3 Sammensetting/komposisjon:

Sammensetning av arter og plantekomposisjon vil variere på de ulike taktypene og det er viktig å plante flere arter sammen for at plantedekke kan tilpasse seg lokale forhold bedre. Jo mer variasjon, desto mer stabilt samfunn – som i naturen. Dette gjelder det spesielt å påpeke for de ekstensive sedumtakene. Det er vanlig at en sedummatte til et tak inneholder 4-8 arter totalt.

På intensive tak kan vegetasjonen være viktig som leplanting, romavgrensere og for klatring på konstruksjoner på taket i tillegg til å fylle funksjonen til en takhage, liten park eller lignende.

Årstidsvariasjonene er også her som i grøntanlegg for øvrig, viktig å forholde seg til og spille på i valg av vegetasjon på taket. Det estetiske uttrykket i plantekomposisjoner er viktig på tak som er synlig utenfra eller som er for opphold. Form og funksjon må henge sammen.

40 Fig. 5.8 Kombinasjon av flere gressarter og stauder, semi-intensivt tak på Riksarkivet i København. (Foto: ILP/UMB 2010)

5.4 Plantekvalitet Det er viktig med god kvalitet på vegetasjonen som brukes på grønne tak. Dvs. planter i god vekst med god rotutvikling. For planter på intensive tak og til dels også semi intensive tak gjelder Norsk standard for planteskolevarer (NS4400) for plantekvalitet for de fleste arter. Denne standarden fastlegger generelle krav til kvalitet, størrelse, merking og emballering for treaktige planter, inkludert dyrkede former av Rubus-slekten og jordbærplanter, og til flerårige, urteaktige planter (stauder). Det er i tillegg spesifikke standardkrav til planter.

Spesielle kvalitetskrav for sedumtak har vi ikke i Norge. Det er et pågående standardarbeid i gang gjennom Standard Norge som vil være viktig bl.a. i forhold til krav som kan stilles til kvalitet på sedumdekke, i forbindelse med etablering og overlevering. Det må her f.eks. komme inn kvalitetskrav på prefabrikkerte sedummatter i forhold til artsmangfold, vekst og dekningsgrad på mattene ved utlegging. Likeledes er det behov for kvalitetskrav på vekstmediets og drenslagets sammensetning, tykkelse og lagoppbygging.

Man skal være oppmerksom på at importert plantemateriale fra lengre sør i Europa kan medføre en del utfordringer i sammenheng med norske klimaforhold. Det gjelder spesielt vekstavslutning om høsten som vanligvis er senere på det importerte plantemateriale pga. annet genetisk materiale og herkomst. I møte med tidlige frostnetter i nordisk klima, kan det føre til planteskader og til og med plantedød. Gjødsling av plantemateriale (sedummatter) før levering kan forsterke denne problematikken ytterligere.

5.5 Etablering av vegetasjon 5.5.1 Form for etablering Vegetasjon på grønne tak kan etableres på tre ulike måter.

41

1. Såing av frø eller plantedeler direkte på utlagt vekstjord på voksestedet er aktuelt for mange arter på ekstensive og semi-intensive tak.

Ved såing av plantedeler, aktuelt for sedum, spres plantedeler jevnt utover vekstlaget.

2. Legging av prefabrikkerte vegetasjonsmatter som rulles / legges ut på et vekst- og dreneringslag som er lagt ut på taket på forhånd. Dette er den mest vanlige metoden for etablering av sedumtak. Disse er oftest produsert ved at plantedelene spres ut og etableres på et lag med vekstmedium og kokosmatte eller plastmatter for at vegetasjonsmattene skal henge sammen ved transport og utlegging.

3. Planting av pluggplanter, containerplanter eller klumpplanter i et utlagt vekstmedium på taket. Dette gjelder semi-intensive og intensive tak.

For alle metodene gjelder det å vanne godt ved etablering og følge opp med nok vann i etableringsfasen så frøene spirer eller røttene får etablert seg i sitt nye vekstmedium.

5.5.2 Tidspunkt for etablering Det er viktig å etablere vegetasjon i vekstperioden. Det er best på våren, men mulig også om sommeren og tidlig høst slik at rotsystemet får etablert seg før vinteren. Dette gjelder i hovedsak stauder og gressarter. Bergknappartene er å betegne som stauder.

Høstetablering er ofte mer problematisk, spesielt i vått klima og der det er tidlig frost. For mye nedbør i etableringsperioden kan føre til at røttene råtner og vegetasjon dør hvis ikke dreneringsevnen til taket er gode nok. I klimatisk svært regnfulle områder kan det være behov for dreneringslag som tar høyde for større nedbørsmengder. Dreneringsevnen blir også bedre ved hellende tak enn ved flate tak.





Tidlig vinter/frost kan også være en utfordring bl.a. i forhold til importert plantemateriale. Per i dag må leverandører for grønne tak systemer i Norge importere sedummatter i stor grad fra utlandet.

Plantemateriale kommer da gjerne fra Mellom-Europa (Tyskland, Nederland). Dette skyldes at det finnes for få produsenter av ekstensiv takvegetasjon i Norge.

5.5.3 Håndtering/behandling av vegetasjonsmateriale i bygge- og anleggsperioden Tidspunkt for planting/legging av matter i forhold til framdriften i byggeprosjektet kan by på problemer. Hvis byggearbeidene blir utsatt og planteleveransen er på plass til opprinnelig planlagt tid, må ofte vegetasjonen lide. Det er viktig å kartlegge og følge opp tidspunkt for mulig etablering av vegetasjonsdekke, slik at man sørger for å holde plantemateriale igjen hos produsent så lenge som mulig til klarsignal for etablering av vegetasjon på taket er gitt.

Vegetasjon som kommer i sammenrullede vegetasjonsmatter eller som vegetasjonsmatter stablet oppå hverandre på pall, tåler minimalt med lagring, som tidligere nevnt i kap. 3. Disse må aller helst legges ut samme dag som de ankommer byggeplassen eller senest dagen etter. Hvis de blir liggende sammenrullet eller stablet, skades de levende vekstene. Her trengs det kravspesifisering og tydeliggjøring i det nye standardiseringsarbeidet som pågår (se 5.5).

Annet plantemateriale som containerplanter, plugg- eller klumpplanter må det også tas ordentlig hånd om slik at de ikke blir liggende sammenklemt i kasser eller lignende uten vann og luft.

5.5.4 Oppfølging av vegetasjon i etableringstiden Det er viktig å følge opp vegetasjon i etableringsfasen. Det gjelder for alle etableringsmetoder.

Tilstrekkelig vanning er avgjørende for en god start.

5.6 Vekt av vegetasjon for grønne tak Som tidligere påpekt er det essensielt å ha kunnskap om vekten av det grønne taket når man planlegger for grønt tak. Ulik vegetasjon har ulik vekt og trenger ulik tykkelse på vekstmediet. Det 42 er viktig under planleggingen at man har kjennskap til bygningens konstruksjon i forhold til hvor dragere og bærende konstruksjoner, som vegger og søyler, er. Vekten av det grønne taket vil kunne være tyngre over bærende vegger og søyler enn f.eks. midt på spennet på eller mellom dragerne.

Et lite tre (opp til 10m) kan f.eks. veie ca. 60 kg/m2, mens større trær kan veie rundt 150 kg / m2 (FLL 2008).

Fig. 5.8 Illustrasjon viser hvordan man planlegger å plante trær over søyler og bærende vegger. (Ill Hopkins, G. og Goodwin 2011)

–  –  –

Disse tallene sier kun noe om vekten til vegetasjonen og ikke for det totale grønne taket. I tillegg kommer lagoppbyggingen på takene som gjør at vekten øker. Leverandørene av grønne tak opererer med en totalvekt på ekstensive tak i vannmettet tilstand fra 45-50 kg / m2.

5.7 Konklusjon Å finne aktuelle arter for bruk på tak er viktig å få testet ut i forhold til klima på stedet. Her er det gjort mye forskning i Tyskland og England blant annet, men lite for vårt klima. Noe er gjort i Malmö, på den botaniske takhagen Augustenborg, men de er også lokalisert en del lengre sør enn Norge. Det påpekes fra forskere i England (Dunnet og Kingsbery 2008) at det er essensielt å få testet ut arter som kan klare seg i kaldt klima med lite vekstmedium på tak.

De påpeker at det er en ny trend å teste ut stedegen vegetasjon for bruk på tak. Dette bør undersøkes mer i Norge. Hvilke arter lever under naturlige ekstreme vekstvilkår, og kan disse klare seg bra på tak?

43 For å lykkes med et grønt tak er valg av plantemateriale for de ekstreme forholdene på tak svært viktig. Like viktig er det at etableringen av det grønne taket skjer på så gunstig måte som mulig i forhold til vegetasjonen både tidsmessig og håndteringsmessig. Man må alltid ha med seg at dette er levende materiale, som fort kan bli det svakeste leddet i en byggeprosess, hvis ikke oppfølgingen er under god kontroll.

44 6 Fordrøyningseffekter ved grønne tak

6.1 Fordrøyningseffekter ved grønne tak Norske byer opplever for tiden økt fortetting og nedbygging av grøntområder. Dette medfører færre permeable flater hvor overflatevann kan infiltrere ned i grunnen. Grønne tak kan da være et virkemiddel for å avlaste et ledningsnett hvor kapasiteten allerede er begrenset.

Alle publikasjoner som er studert viser at grønne tak fordrøyer avrenningen ved å redusere total avrenning og forsinke avrenningsintensiteten, men forskjellen i observerte verdier er store da forsøkene er gjort under ulike forhold, for eksempel i værforhold, takkonstruksjon eller påført vannmengde. Noen hovedtrekk er det imidlertid mulig å trekke ut.

Fra et ordinært, flatt tak, der et vanntett takbelegg av asfalt, plast eller gummi er øverste sjikt i takkonstruksjonen, vil det meste av nedbøren renne av og avrenningen starter umiddelbart. Ved kortvarige, intense regnskyll medfører dette stor, momentan belastning på avløpsnettet. Hvis avløpsnettet ikke klarer å ta unna vannet vil det oppstå oppstuving av vann i ledningsnettet. Vannet kan da komme inn i kjellere eller opp på gatenivå, såkalt tilbakeslag. Et grønt tak vil både redusere intensiteten i avrenningen, det vil si mengde avrent vann per tidsenhet, og utsette tidspunktet for når den høyeste intensiteten kommer, se figur 6.1. Det kan også holde tilbake 50 % til 80 % av nedbøren gjennom et år. Hvor stor disse effektene er avhenger av det grønne takets oppbygging (vekstmedium, tykkelse, plantedekke), vanninnhold og nedbørintensiteten. Man skal imidlertid være oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng mellom gjennomsnittlig tilbakeholdelse gjennom et år og hvordan avrenningen blir for et enkelttilfelle med intens nedbør. Dessuten vil grønne tak med samme oppbygging ikke gi samme effekt i ulike klimasoner.

6.1.1 Funksjonalitet

Fordrøyningseffekten fra et grønt tak kan deles i tre deler:

 tilbakeholdelse av vann  forsinkelse av avrenning  redusert avrenningsintensitet Mengden vann et grønt tak kan holde tilbake bestemmes i hovedsak av kornstrukturen og tykkelsen til vekstmediet. Siden det er fri drenasje i bunnen av vekstmediet vil det ikke stå fritt vann i porene til vekstmediet. Det tilbakeholdte vannet ligger derfor på overflaten av kornene i vekstmediet. Den mengde vann som et grønt tak kan holde på etter at fritt vann er drenert ut kan betegnes som takets metningspunkt.

Med forsinkelse av avrenning menes den tiden det tar fra nedbøren begynner til avrenning fra taket starter. Forsinkelsen avhenger av tiden det tar før taket når sitt metningspunkt, men også dreneringsvegen, som bestemmes av takhelling, drenslagets oppbygging og avstand til taknedløp.

Redusert avrenningsintensitet vil si at mengde avrent vann per tidsenhet er mindre enn fra et ordinært tak. Ved intens nedbør kan avrenningsintensiteten både forsinkes i tid og reduseres i størrelse sammenlignet med avrenningsintensiteten fra et ordinært tak. Hva forskjellen i nedbørsintensitet og avrenningsintensitet har å si for tilbakeholdelse av vann og reduksjon og forsinkelse i toppen for avrent vann per tidsenhet er vist i figur 6.1. Inflow hydrograph viser forløpet av nedbørsintensiteten mens Outflow hydrograph viser forløpet av avrenningsintensiteten. Storage volume er mengde tilbakeholdt vann, Attenuation er svekkelse av avrenningsintensitetstoppen og Lag er tidsforsinkelsen for den samme.

45 Figur 6.1 Innstrømming og avrenning per tidsenhet fra et bufferbasseng, Villarreal (2006) Inflow hydrograph – forløpet av nedbørsintensiteten Outflow hydrograph – forløpet av avrenningsintensiteten Storage volume – mengde tilbakeholdt vann Attenuation – svekkelse av avrenningsintensitetstoppen Lag – forsinkelse av avrenningsintensitetstoppen I et grønt tak blir nedbøren først fanget opp av plantedekket. Den infiltrerer deretter ned i vekstmediet hvor lagring av nedbør vil pågå inntil vekstmediet når sitt metningspunkt og avrenning starter. Overskuddsvann vil så drenere ned i et eventuelt vannlagringssjikt før det når drenslaget og føres til taknedløpet. Når nedbøren slutter vil vannet i vekstmediet fortsette å drenere ut inntil porene er tømt for fritt vann.

Takets primærlagringskapasitet kan defineres som differansen mellom metningspunktet, figur

6.2 b, og faktisk vanninnhold. Tilgjengelig primærlagringskapasitet vil følgelig variere over tid ut fra tidligere nedbørsmengder, hvor lenge det er siden siste nedbør og fordampningshastighet. I følge Bengtsson (2005) kan takets største primærlagringskapasitet bestemmes ut fra forskjellen mellom metningspunktet, figur 6.2 b, og den mengde vann som er i vekstmediet når vannet ikke lenger er tilgjengelig for planter, visnepunktet, figur 6.2 a.

Figur 6.2 Ulike metningsgrader for jord.



Pages:     | 1 |   ...   | 5 | 6 || 8 | 9 |   ...   | 15 |


Similar works:

«Archangel Jonathan Pilot Pitch/Story Javier Grillo-Marxuach June 25, 2012 “The spirits of the giants shall be concealed and shall not rise against the sons of man until they come up during the days of slaughter and destruction.” The Book of Enoch THE BIG PICTURE Though the genre dominates the boxoffice and who doesn’t want a piece of that success successful superhero shows are rare in broadcast TV. The costumes don’t hold up to sustained scrutiny, the concepts feel too unbelievable.and...»

«GROUPS OF POLYNOMIAL GROWTH AND EXPANDING MAPS by MIKHA~.L G R O M O V Introduction Consider a group F generated by Y 1,.., Yk~FEach element y e F can be represented by a w o r d y~P~yi,P2., yitpt and the n u m b e r I P t I + [ P ~ [ + 9. %'lPtl is called the length o f the word. The norm ][YI[ (relative to 71,..., Ye) is defined as the minimal length of the words representing Y. Notice, that one can have several shortest words representing the same yEF. Examples. Let P be the free...»

«Baby Does and the Right to Lifesaving Treatment While the 1970s saw a decline in efforts to prevent people with disabilities from having children, the 1980s saw an increase in efforts to deny them the right to live. In the 1970s, they were a number of cases where children born with disabilities were denied lifesaving surgeries. In some cases, doctors left the decision totally up to the parents who refused the surgery because they were worried about the financial and emotional burden of raising...»

«Submitted to Ap.J. Theoretical Spectral Models of T Dwarfs at Short Wavelengths Adam Burrows1, Adam J. Burgasser2, J. Davy Kirkpatrick3, James Liebert1, J. A. Milsom4, D. Sudarsky1, and I. Hubeny5 ABSTRACT We have generated new, self-consistent, spectral and atmosphere models for the effective temperature range 600 K to 1300 K thought to encompass the known T dwarfs. By defining spectral indices and standard colors in the optical and near infrared, we explore the theoretical systematics...»

«Mach Learn (2011) 83: 1–29 DOI 10.1007/s10994-010-5189-4 Inductive equivalence in clausal logic and nonmonotonic logic programming Chiaki Sakama · Katsumi Inoue Received: 24 September 2007 / Revised: 9 July 2009 / Accepted: 27 April 2010 / Published online: 20 May 2010 © The Author(s) 2010 Abstract This paper provides a logical framework for comparing inductive capabilities among agents having different background theories. A background theory is called inductively equivalent to another...»

«MISSIONARIES OF ST.FRANCIS DE SALES – MSFS SOUTH WEST INDIA PROVINCE Tel. 080 23340379 Mob: 91 9448853187, Fax: 080 23341329 Website: www.msfssouthwest.org e-mail: provincialsouthwestmsfs@gmail.com [ VINAYALAYA, MSFS Provincial House P.B.No.5557, Malleswaram West P.O Bangalore 560 055, INDIA Circular JK/12 December 22, 2014 My dear Confreres, Christmas is the season of spiritual renewal and rejuvenation. The season of Advent provides us the time for the conscious preparation for this annual...»

«1 CYC Registration Packet Catholic Youth Celebration March 4-6, 2016 Gonzaga Prep, Spokane Sponsored by the Diocese of Spokane Questions? Contact the conference organizers at cyc@dioceseofspokane.org CYC 2016: MERCY. recognize receive reveal 2 WELCOME!!! Diocese of Spokane Catholic Youth Celebration Dates: Friday, March 4 – Sunday, March 6, 2016 7:00 PM 12:00 PM Conference Location: Gonzaga Preparatory School 1224 E. Euclid Spokane, WA 99207 Housing: Hotel Housing Red Lion River Inn 700 N...»

«N. 160920a Tuesday 20.09.2016 The Pope in Assisi for the World Day of Prayer for Peace At 10.55 this morning, the Holy Father departed from the Vatican heliport for his visit to Assisi for the World Day of Prayer for Peace, as part of the event “Thirst for peace: religions and cultures in dialogue”, organised by the diocese of Assisi, the Franciscan Families and the Sant’Egidio Community. Upon arrival by helicopter at the “Migaghelli” sports field at St. Mary of the Angels, the Pope...»

«return to updates What I Finally Understood by Miles Mathis I am now almost 51, and it took me this long to figure out how the world really works. This time last year, I didn't know. The truth is, I didn't work on the question much for the first 40 years of my life, so it isn't really surprising I didn't discover this sooner. I am not claiming to understand how ALL of life works. Just this one thing. This is what I finally understood: all famous people are there to misdirect you. ALL OF THEM....»

«Provider Manual: DCS Managed Foster Parents Effective January 1, 2013 (unless otherwise noted within) 1 Table of Contents Chapter 1: General Information for DCS Foster Parents.3 Chapter 2: Per diem..3 General Information..3 Establishment of the Per Diem Payments and Annual Adjustment.4 Child Specific Determination of Maintenance and Enhanced Supervision Payment Rates.4 Chapter 3: Additional Payments and Benefits to Foster Parents.6 Travel Expenses..6 Foster Care Liability Insurance..7 Initial...»

«McGregor, Richard (2008) The Persistence of Parody in the Music of Peter Maxwell Davies. In: Elliott, Kenneth, (ed.) Proceedings from the 2005 and 2006 Musica Scotica Conferences. The Musica Scotica Trust, Glasgow, pp. 73-83. Downloaded from: http://insight.cumbria.ac.uk/140/ Usage of any items from the University of Cumbria Repository ‘Insight’ must conform to the following fair usage guidelines: Any item and its associated metadata held in the University of Cumbria Institutional...»

«Professionals for Visually Impaired Persons Training XL and Knowledge Sharing KnowProViP HANDBOOK Subject: Visual impairment and specificities at older age Official handbook for the KnowProViP course This project was co-financed by the “LEONARDO DA VINCI” action programme of the European Commission 2007 2009 -2– KnowProViP Handbook * Visual impairment at older age This handbook is published by the KnowProViP project consortium and is the official course-handbook Authors: CHENTOUF, R.,...»





 
<<  HOME   |    CONTACTS
2016 www.dissertation.xlibx.info - Dissertations, online materials

Materials of this site are available for review, all rights belong to their respective owners.
If you do not agree with the fact that your material is placed on this site, please, email us, we will within 1-2 business days delete him.